Thailands første valg på åtte år vekker stor entusiasme. Men landets militærjunta har sørget for at juntasjefen har gode sjanser til å beholde regjeringsmakten.
– Dette er så spennende. Endelig får jeg mulighet til å bruke stemmeretten min, sa førstegangsvelger Maytaporn Mujjalinkool (24) tidligere denne uken.
Valgkampen preger landet, med valgplakater, folkemøter og pickuper med høyttalere som sprer kandidatenes budskap. På nettet syder politiske debatter, og politiske memer blir flittig spredt.
Søndagens valg er det første i Thailand siden 2011, og dermed også det første siden militærkuppet i 2014 som brakte militærjuntaen til makten.
For første gang har thailenderne en mulighet til å stemme juntaens leder Prayut Chan-o-cha ut av maktens korridorer.
Samtidig som mange unge thailendere nå får oppleve noe helt nytt, er valget også en ny episode i en serie som har gått i svært mange sesonger.
Den handler om tilhengere og motstandere av den populistiske tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra. Han er fortsatt elsket av mange fattige på landsbygda – og sterkt mislikt av mange urbane middelklasse-velgere i byene.
Shinawatra ble avsatt i et kupp i 2006. Søsteren hans ble regjeringssjef noen år senere, inntil hun ble avsatt rett før kuppet i 2014.
Selv om Thaksin Shinawatra lever i eksil, har han forbindelser til flere partier som har preget årets valgkamp.
Et av dem er Pheu Thai, som ligger svært godt an på meningsmålingene.
De siste målingene tyder på at Pheu Thai vil få flertall i «underhuset» i Thailands nasjonalforsamling.
Men flertall i underhuset betyr ikke nødvendigvis at partiet kan danne ny regjering. Årsaken er den nye grunnloven som militærjuntaen fikk på plass for et par år siden.
I henhold til grunnloven skal det thailandske senatet være med på å utpeke den nye statsministeren. Og en tredel av medlemmene av senatet er håndplukket av juntaen.
Dermed må opposisjonen sikre seg svært mange stemmer for å unngå at militærjuntaens leder Prayut Chan-o-cha får fortsette som statsminister.
– Det er stor sannsynlighet for at Prayut går av med seieren, sier statsviter Paul Chambers ved det thailandske Naresuan-universitetet.
For likevel å kunne utkonkurrere Prayut tok partiet Thai Raksa Chart et originalt grep tidligere i år.
Partiet fikk en thailandsk prinsesse til å stille opp som statsministerkandidat.
Thailands kongefamilie er høyt elsket, og den 67 år gamle prinsessen er blitt omtalt som kanskje den eneste som kunne vinne en overbevisende seier over Prayut i valget.
Prinsessen ble imidlertid raskt irettesatt av sin bror, kong Maha Vajiralongkorn. En thailandsk domstol sørget for å nedlegge partiet Thai Raksa Chart, som i likhet med Pheu Thai hadde forbindelser til eksstatsminister Thaksin Shinawatra.
Samtidig som de militære har sørget for at valgets spilleregler gagner dem selv, har juntaleder Prayut Chan-o-cha drevet valgkamp i områder hvor opposisjonen står sterkt.
Meningsmålinger tyder på at den tidligere generalen har betydelig støtte i deler av befolkningen. Noen av årsakene er trolig at han representerer stabilitet, ro og orden, og lojalitet overfor kongen.
Kritikk av forhåndsstemmingen i Thailand
Omfattende problemer preget forhåndsstemmingen i forkant av valget i Thailand, ifølge valgobservatører.
Thailenderne hadde mulighet til å avgi forhåndsstemme forrige søndag – én uke før det egentlige valget.
Deltakelsen var svært høy, ifølge valgkommisjonen. 2,6 millioner stemmer ble avgitt, og 87 prosent av dem som hadde registrert seg for forhåndsstemming, møtte opp.
Men uregelmessigheter og tvilsomme metoder har preget valgkampen og avviklingen av forhåndsstemmingen, ifølge observatørene i den lokale organisasjonen PollWatch.
Flere politiske partier skal ha betalt velgere penger for å delta på valgkampmøter. Den regjerende militærjuntaen i Thailand skal ha økt de økonomiske overføringene til distriktene med 50 prosent kort tid før valget.
I tillegg fikk noen velgere utdelt feil stemmesedler, og transporten av stemmesedlene var angivelig preget av manglende åpenhet.
Valget i Thailand er det første siden militærjuntaen grep makten i 2014. En ny grunnlov som ble innført for et par år siden, bidrar til å øke sannsynligheten for at juntaens leder får fortsette som statsminister.