Denny Abrahamsson er 71 år, han er pensjonist etter et langt arbeidsliv som blant annet bedriftseier. I sin ungdom var han medlem av det svenske kommunistiske partiet KPML(r), men har etter det ikke vært medlem i noe parti. Han bor henholdsvis i Stockholm og i Thailand. Nå tiltales han av svensk politi for «hets mot folkegruppe» og må i politiavhør forklare seg om sin generelle innstilling til muslimer, skriver Samnytt. Han kan dømmes til opptil to års fengsel.
Abrahamsson forteller til Samnytt at han tidligere stemte til venstre i politikken, men at han de senere år har gått mer og mer til høyre. Han sier at han merker at venstresiden tyr til sensur fordi de ikke ønsker eller klarer å debattere enkelte saker. Dette fikk han merke personlig i mars 2017, da flere av hans kommentarer i den populære Facebookgruppen «Stå upp for Peter Springare» ble anmeldt til politiet for hets mot folkegruppe.
– For noen år siden syntes jeg også at islam bare var en vanlig religion, men så leste jeg Koranen og ble sjokkert av alt hatet som finnes der, kvinneforakt, hat mot vantro. Jo, mer islam tar over, jo mer kompromisser vi. Islam er jo en totalitær ideologi, det fører med seg diktatur. Derfor mener jeg at vårt demokratiske system er i fare, jeg vil vekke folk, sier Abrahamsson.
Hele anmeldelsen kan leses her, og her er brev til Denny Abrahamsson fra påtalemyndighetene.
Samnytt har publisert de to uttalelsene som har ført til påtale:
Selv mener Abrahamsson at innleggene ikke er hets mot folkegruppe siden han kritiserer en religion og ikke en gruppe mennesker. Han hater ikke mennesker, sier han til Samnytt, og spør hvorfor han ikke kan kritisere islam som ideologi, når det er helt lovlig å kritisere fascisme og nazisme.
Avhørene minnet mer om en gransking av mine meninger, sier Abrahamsson, noe som bekreftes av Samnytt, som var tilstede. Blant annet ble han spurt om hva han syns om muslimer generelt. Abrahamsson forteller også at forhørslederen selv var muslim, noe han bekreftet etter spørsmål fra Abrahamsson.
– Hans navn var Shari, og jeg mistenkte at det kommer fra Sharia, sier Abrahamsson. Jeg spurte om han var muslim og da sa han det. Det ville være forferdelig om jeg må sitte i fengsel for å si mine meninger.
Han kommenterer saken på sin Facebookside:
– Det er så mye undertrykkelse og sensur i det stille, og jeg kommer ikke til å la noen fascistiske lover styre mine meninger.
Hovedforhandlingen i saken skal holdes den 19. juni i Stockholms tingrett.
Loven
«Hets mot folkgrupp» defineres som «Att offentligt sprida uttalanden som hotar eller är nedsättande om en grupp av personer, med anspelning på ras, hudfärg, nationellt eller etniskt ursprung, trosbekännelse eller sexuell läggning.», ifølge svenske påtalemyndigheter.
På polisens sider står det videre:
Hatbrott avser brotten hets mot folkgrupp och olaga diskriminering. Det kan även vara andra brott där ett motiv för brottet har varit att kränka en person, en folkgrupp eller en annan sådan grupp av personer på grund av:
- ras,
- hudfärg,
- nationellt eller etniskt ursprung,
- trosbekännelse,
- sexuell läggning
- eller annan liknande omständighet.
Du måste inte passa in på någon av dessa beskrivningar för att bli offer för ett hatbrott. Det räcker med att gärningspersonen tror att du har någon av egenskaperna, till exempel att han eller hon tror att du är homosexuell.
Ytringsfrihet
Loven har ført til flere domfellelser i Sverige, sakene er varierte. Så sent som i fjor ble for eksempel en 72 år gammel svensk kvinne dømt til dagsbøter for hets mot folkegrupper. Tidligere er også flere nazister dømt for å spre hets mot folkegrupper. En pastor ble dømt for hets mot homofile i 2004.
Politimannen Peter Springare ble også siktet for hets mot folkegrupper etter å ha fortalt om sine erfaringer med kriminelle innvandrere, men siktelsen ble frafalt i 2017.
Loven har ført til debatt om ytringsfrihet. I en mye omtalt sak fra 2014 samlet det seg en lynsjemobb på et hundretalls personer utenfor boligen til en mann i Nyköping som samme morgen hadde klaget på høylytt muslimsk morgenbønn. Han skrev på Facebook at det «ikke er normalt å våkne til lyden av et esel som har vondt i magen». Flere av de fremmøtte var bevæpnet med kniv, ifølge politiet. Det svenske rettsapparatet stilte seg derimot på mobbens side og siktet mannen for for hets mot folkegruppe, med en strafferamme på opptil to år.
I en debattartikkel i Aftonbladet i 2014, skriver Mattias Svensson at loven om hets mot folkegrupper dermed ikke fyller noe praktisk formål, at den ikke beskytter mot truende bevegelser eller personer, og at den har en høy pris.
– Meningen bak loven var å stoppe rasistisk trakassering og å beskytte andre utsatte grupper. Men formuleringen «uttrykker misaktelse for» har gjennom alt bredere tolkninger havnet i konflikt med hva som normalt gjelder et rettssamfunn med grunnlovsfestet ytringsfrihet, sier Svensson.
Likevel dømmes flere og flere som har uttrykt sine meninger på sosiale medier for hets mot folkegrupper, skriver Sveriges Radio (SR) i en artikkel fra januar i år. Oftest handler siktelsene om uttalelser om muslimer, flyktninger og jøder, men også mot HVTQ-personer. Når det kommer til kommentarer på Facebook, så førte det til 18 dommer i 2017, skriver SR. Antallet dommer har blitt firedoblet siden 2013.