I verdidebatten nevner mange ting jeg føler er helt uvesentlig. Når de nevner bunad, brunost og juleribbe, føler jeg at de gjør narr av hele verdidebatten. Det virker som om de ikke vil at vi norske skal ha noen egne verdier. Men er ikke verdiene våre noe som er med å gi oss identitet som folk, og derfor noe som er svært viktig? Jeg føler det slik. Jeg er ikke noen lærd filosof eller ekspert på etikk, men jeg er norsk, og siden jeg føler at mange i verdidebatten nærmest holder narr av det å være norsk, har jeg grepet til pennen, så derfor:
Hva er norske verdier, og hva er det ikke? Hvordan identifisere norske verdier? Og da tenker jeg på norske verdier, ikke kristne verdier. Verdiene kan være kristne, men nevnes ikke av den grunn. Jeg tenker heller ikke på liberale verdier. Verdiene kan være liberale men nevnes ikke av den grunn. Norske verdier og norsk kultur gir oss identitet og gjør oss til et folk og en nasjon. De er et resultat av vår geografi, klima og historie. Disse «omgivelsene» er spesielle for oss, og derfor har vi vår egen kultur og vårt eget sett av verdier. Dette er ikke til forkleinelse for det globale, men vi må da kunne være stolt over oss selv og det norske.
Norske verdier er de verdiene vi bekjenner oss til i dag, ikke de vi bekjente oss til for 100 år siden eller 10 år siden. Samfunnet er i utvikling. Vi kan ikke forlange at en verdi er ene og alene norsk, for å kalle det en norsk verdi. Det må holde at mange andre land ikke deler verdien. Mange av verdiene er importert, men er nå gjeldende i Norge. Når vi skal peke ut norske verdier, MÅ VI SAMMENLIGNE oss med andre land. Det kan ikke gjøres på annen måte. Ting vi gjør i Norge, men som ikke gjøres i alle land, og ting vi ikke gjør i Norge, men som gjøres i mange andre land, kan utpekes som norske verdier eller norsk kultur.
Det å spise, gjøres i alle land, det er ikke norsk kultur, men måten vi spiser på er norsk kultur.
Ting av mellommenneskelig natur, som det å hilse på hverandre, måten vi straffer lovbrytere og lignende kan vi kalle norske VERDIER. Kulturbegrepet omfatter også norske verdier, men jeg synes altså det er tull å bringe bunad og brunost inn i verdidebatten. Det krever null å forsvare vår bunad og brunost, men det kan kreve mye å forlange å få henge opp tegning av en gris på et sykehus. Norske verdier vil jeg likestille med holdninger og moraloppfatninger som vi ikke deler med ALLE andre land. Holdninger vi har som ikke andre deler, eller holdning andre har som vi ikke deler.
Andre har i sitt sett av holdninger at de ikke spiser svin. Vi har ikke noen slikt i vårt sett av holdninger. Mange av oss ønsker ikke å spise hest, hund eller rotter, men siden dette ikke er religiøst begrunnet, vil jeg si det er en særegenhet ved vår kultur, og ikke en del av våre verdier. Det er ting som kan tangere moralske overveielser og god oppførsel som inngår i verdisettet. Ting som gjør at andre vekker vår forargelse, eller at vi vekker andres forargelse. Når en skal beskrive norske verdier, må vi derfor også peke på holdninger andre har som vi ikke deler. Verdier ser jeg altså som en viktig grunnmur i vår kultur. Vår nasjonale identitet blir skapt både av kultur og verdier.
Mange «offentlige tenkere» skriver lange artikler i generelle vendinger om norske verdier. De blir sjelden så konkrete at vi kan forstå hvordan disse verdiene styrer oss i hverdagen. Jeg vil prøve å være konkret.
Et lite usortert utvalg:
- Det er ikke (lenger) godtatt/lovlig å slå barn som ledd i oppdragelsen.
- Barnebruder er ikke lovlig, og ekteskap mellom eldre menn og unge piker er ikke sosialt akseptert.
- Likestilling og likeverd mellom kvinner og menn. Bl.a. lik verdi som vitne og som arvtaker.
- Kvinner og men bruker samme inngang og kan sitte ved samme bord.
- Kvinner forventes å delta i arbeidslivet.
- Kvinner opptrer alle steder synlig uten tildekking av ansikt.
- Kvinner kan gå kledd som de vil.
- Kvinner kan gå på skole, studere og bli hva de vil.
- Kvinner eier seg selv og har sin individuelle frihet.
- Men hilser på kvinner ved å ta dem i hånden.
- Kvinner kan bade i offentlige bad iført bikini, og ville vel for litt siden blitt kastet på land om de ville dusje og bade fullt påkledd.
- Gutter og jenter kan ha gymnastikk sammen.
- Vi godtar ekteskap mellom personer som tilhører ulike eller ingen religioner.
- Ingen arrangerte ekteskap eller tvangsekteskap.
- Ikke flerkoneri, verken juridisk eller religiøst.
- Til tross for liberal lovgivning forekommer sjelden ekteskap mellom nære slektninger.
- Ingen steining for utroskap.
- Vi godtar homofile og lesbiske.
- Ingen omskjæring.
- Ingen æreskultur som kan resultere i drap.
- Nulltoleranse for korrupsjon.
- Flat samfunnsstruktur, kort avstand mellom sjef og arbeider, det er lov å være uenig med sjefen.
- Når vi har avtale om tannlegetime klokken 10:00, så møter vi klokken 10:00, ikke klokken 10:15 .
- I diskusjoner venter vi på tur, vi prøver å unngå å skrike i munnen på hverandre. Unntatt var siste valgkamp, hvor flere politikere var blitt for sydlandske.
- I Norge sover vi ikke med pistol i nattbordet.
- Vi kan ikke spasere inn i en våpenbutikk og kjøpe et skytevåpen uten videre.
- Vi har hovedsakelig en kristen kultur i landet, og de aller fleste er «kristenkulturelle». Selv om de ikke er kristelige, så bruker mange kirken til å markere merkedagene i livet, og vi har mange helgedager knyttet til kristendom.
- Vi har kirkeklokker som klinger og melder om spesielle høytider, ikke sang fra tårnet i en moské.
- Man kan tenke fritt, ikke bundet av religiøse lover (selv om politisk korrekthet ofte dessverre kan oppfattes som en tvang).
- Vi har ytringsfrihet og tillater kritikk av alle religioner, også kristendom og islam. (Kritikk av islam er i prinsippet tillatt, men mange unngår å ytre slik kritikk. Komikere er modige i sin kritikk av prester og kristendom, men tør gjerne ikke holde løye med islam).
- Ingen dødsstraff for å frafalle sin religion.
- Det er ikke forbudt å tegne noen religiøs hovedperson.
- Vi slakter dyr så humant som mulig, og setter ikke Halal-ritualer eller andre religiøse ritualer høyere enn dyrenes velferd.
- De som ønsker det kan spise (og tegne) svin.
- De som ønsker det kan drikke alkohol.
- Det er greit med lån som vi betaler renter på.
- Det er greit med forsikring, som ikke Gud/Allah forbyr fordi han har sagt at det er gamling.
- Det er greit å selge lodd for idrettslag, redningsskøyta og lignende. Dette er ikke forbudt av Gud/Allah fordi han har sagt at det er gambling
- Vi respekterer samfunnsstrukturer. Man kan ikke bare sette opp et bord på fortauet og begynne en forretning der og da.
- Det er greit å drive med vitenskap uten at denne må være tjenelig for Gud/Allah.
- Menn kan bære klær av silke.
- Vi holder demokratiet høyt og har alminnelig stemmerett.
- Regjeringen er valgt av folket og har den reelle makten. Det er ikke religiøse overhoder som styrer.
- Vi holder FNs menneskerettigheter høyt, ikke som muslimske land organisert i OIC, som underordner dem sharia, ref. Kairo-erklæringen.
- Vi er som nordmenn åpne mot og nysgjerrige på andre folkeslag, og har gjennom tidene drevet handel langt ut over egne landegrenser.
- Forutsatt at andre respekterer oss og våre verdier er vi gjestfrie. Aksepterer andre våre verdier, vil de lett bli integrert. Om andre derimot vil beholde egne verdier som «støter mot» våre verdier på en slik måte at de forventer at vi skal endre vårt levesett, så blir det problemer.
- Med utgangspunkt i Kardemommeloven: «Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.» aksepterer vi mennesker av alle hudfarger, livssyn, seksuell legning osv. Og de av våre egne som ikke aksepterer dette blir lett utstøtt.
- Vi aksepterer ikke et fascistisk tankesett. Vi ønsker ikke en autoritær, førerbasert og diktatorisk stat, men kan ikke helt utslette vår nasjonale identitet. I Roma vil vi gjerne gjøre som romerne, og forventer at i Norge vil andre i hovedsak gjerne gjøre som oss norske.
… og mye mer …
Men, brunost, hardingfele, bunad, firkløver, appelsin i påskefjellet,… er i verdi-sammenheng helt uvesentlig, selv om det kanskje er viktige deler av norsk kultur.
Jeg er ikke nasjonalistisk, jeg vil ikke fremme eget land på andre lands bekostning. Jeg er nasjonal, jeg er glad i mitt eget land, Norge, og vil ikke gi bort eget land, kultur og verdier uten kamp.
Om du går inn i en garasje blir du ikke en bil. Om du oppholder deg i USA som journalist eller turist eller arbeidssøker, så blir du ikke amerikaner. Om du er norsk med kypriotisk pass, så er du fremdeles norsk. Om du er kypriot med norsk pass, så er du fremdeles kypriot. Etter hvert som du tilegner deg norsk kultur og norske verdier, slik at de blir en iboende del av deg selv, så blir du litt etter litt mer og mer norsk. Det er den kultur og de verdier du bærer innerst inne som definerer deg, og gir deg identitet. Og denne din identitet vil du vel forsvare? Om du er norsk, så forteller det ganske mye om deg, og du vil vel da forsvare dette ditt eget JEG? Om kulturens som ga deg dine verdier ikke lenger finnes noen steder, så har du mistet ditt hjem. Da har du sluppet andre inn i ditt hus, og de har bestemt nye regler.
I sin bok, «Det internasjonale gjennombruddet», viser Terje Tvedt hvordan norske myndigheter gjennom utredninger (NOU-er) og planlegging av politikk har prøvd å overbevise den norske befolkning om at det ikke er noen spesiell norsk kultur eller norske verdier å ta vare på. De har planlagt retningslinjer for skolen som skal innprente dette i elevene. De innrømmer at ulike befolkningsgrupper har egen kultur og egne verdier, men hevder så at disse alle bygger på samme grunnlag, men at de likevel praktiseres ulikt. De gjør aldri en sammenligning av disse verdiene. Altså stiller de verdier som gjenspeiles i sharia, muslimske land med kjøreforbud for kvinner, verdier der kvinners vitnemål teller bare halvparten av menns, verdier der kvinner arver bare halvparten av det menn arver. Dette blir satt opp som verdier som er like viktig å ivareta som NORSKE VERDIER. Politikerne og de norske byråkratene skapte samtidig et miljø der det ble mulig for sentrale intellektuelle å foreslå i en kronikk i Aftenposten at det skulle bli forbudt å kritisere ideen om det multikulturelle samfunnet. Så mye for ytringsfriheten. Jeg vil si at politikerne har sviktet «det norske», norsk miljø, norske verdier, og den norske identiteten.
Om du er stolt av deg selv og din egen kultur og dine egne verdier, så betyr ikke det at du ikke også kan like andres kultur og andres verdier. Eller som man sier om kjærligheten: «For å kunne elske andre må du først og fremst elske deg selv». Selv om vi liker andre, må vi kunne synes at enkelte valg de gjør er gale. I Norge dømmer vi etter norske lover bygd på norske verdier. I muslimske land dømmer man mange steder etter sharialover bygd på muslimske verdier. Skal vi logre for andre ved å godta alt de gjør, eller skal vi si at slik gjør vi det ikke i Norge?
I 1930-årene var vi sene med å yte motstand mot en fremmed kultur/ideologi som senere invaderte Norge – nazismen. Mange av de som støttet dette ble straffet for det etter krigen. I dag er det igjen mange som ytrer motstand mot en fremmed kultur/ideologi som sprer seg i landet. En kultur/ideologi som mange beskriver som fascisme. Det er kunnskapsløst å kalle de som i dag ytrer motstand, det samme som man i 1940 kalte dem som invaderte landet. Ekstremister finnes i alle leirer. Man kan ikke generalisere ved å kalle alle i en «leir» ved samme navn som man kaller ekstremistene i leiren.
(Teksten er tidligere publisert på bloggen Finnulrik – tanker om så mangt)