Greek composer Mikis Theodorakis gives a speech during a demonstration to urge the government not to compromise in the festering name row with neighbouring Macedonia, at the Syntagma Square in Athens, on February 4, 2018. / AFP PHOTO / ANGELOS TZORTZINIS

Den 4. februar talte Mikis Theodorakis foran et folkehav på Syntagmaplassen i Athen (Aftenposten mener det kun var 100 000 oppmøtte, men et raskt blikk på opptakene fra demonstrasjonen avslører at det må ha vært mange, mange flere enn det. Organisatorene selv taler om 1,5 millioner oppmøtte.) Den gamle komponisten kom med hard kritikk mot den sittende greske regjeringen som som vurderer å tillate nabolandet i nord å gå under navnet «Makedonia».

Makedonia er et navn som har blitt brukt om et område i Sør-Balkan helt fra antikken av. Historikeren Herodot (400-tallet f.Kr.) bruker det flere ganger i sine skrifter. Aleksander den Store er definitivt den mest kjente makedoneren, siden han la under seg veldige landområder både i Europa, i Afrika, i Midtøsten og i Asia.

Staten som i dag forsøker å kuppe dette navnet består stort sett av slavere og albanere som mener at de er direkte etterkommere av Aleksander den Store. Dette er en løgn som heldigvis kan avsløres raskt ved å slå opp i en historiebok. Slaverne dukket nemlig ikke opp i Balkan før på 500-tallet, det vil si over 800 år etter Aleksanders død. Albanerne mener også, uten noe overbevisende historisk grunnlag, å stamme fra den samme kongen.

Makedonerne var grekere. Det finnes en rekke historiske beviser på det. Det mest kjente er det faktum at medlemmene av kongedynastiet i Makedonia deltok i de olympiske lekene, et arrangement strengt forbeholdt grekerne.

Noen vil kanskje spørre: hvorfor er det så viktig å engasjere seg i denne navnekonflikten? Har det egentlig så mye å si hva et land velger å kalle seg? Svaret i dette tilfellet er et rungende «ja!» En allegori kan kanskje hjelpe leseren med å forstå noe av problemet. Se for deg en nyoppstartet bedrift som selger brus og andre leskedrikker. La oss si at denne bedriften ønsker å kalle seg «Nye Coca-Cola». Bør de få lov til det? Selvfølgelig ikke.

Denne staten ønsker altså å tilrøve seg navnet Makedonia, og dersom de lykkes i det er det ikke usannsynlig at de ved en senere anledning vil komme til å legge krav på deler av Nord-Hellas som også går under dette navnet, og da kan vi få en ny krig i Balkan. Det er derfor viktig at Hellas og resten av verden tar et klart standpunkt i denne saken og nekter denne staten å kalle seg Makedonia.