Kongeparet er på reise ved Chiles sørspiss og skal snakke om Antarktis. Hvorfor er dette området på andre siden av kloden så viktig for oss?
For det første: Norges historie i Antarktis går langt tilbake.
Når kong Harald åpner Antarktis-seminaret i den chilenske byen Punta Arenas lørdag, føyer det seg inn rekken av kongelig – og norsk – engasjement rundt regionen. Det var kongens egen bestefar, kong Haakon, som annekterte det norske området i 1939 på vegne av regjeringen. I tillegg er landområdet oppkalt etter bestemoren hans, dronning Maud.
Kongen var selv i Antarktis i 2015. Men han var langt ifra den første nordmannen der.
Mot slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var det en rekke norske ekspedisjoner til området, deriblant Roald Amundsens berømte ferd til Sydpolen. Ekspedisjonene ble etterfulgt av norske hvalfangere som strømmet til regionen de neste 50 årene. I rekordsesongen 1930–31 var det 6.500 nordmenn ute på hvalfangst i antarktiske strøk.
Tilstedeværelsen var tydelig, noe som førte til den norske annekteringen i 1939 for å beskytte hvalfangstinteressene. Dette kom som en reaksjon på at Tyskland gjort framstøt for å annektere området ved å fly over og slippe ned spett med nazisymboler.
Nordmenn har etterlatt seg et stort antall kulturminner i regionen. Flere av disse er fredet som internasjonale kulturminner under Antarktistraktatens bestemmelser, og riksantikvaren har understrekt viktigheten av å bevare dem.
Men hva annet betyr Antarktis for Norge – og verden – i dag?
Fortsatt er de norske fiskeriinteressene i Antarktis betydelige. Norske selskaper står bak om lag halvparten av all krillfangsten i området, og tar årlig ut rundt 150.000 tonn. Krill er bitte små rekelignende dyr som blant annet brukes til fiskefôr og kosttilskudd.
Antarktisk krill, som blir opptil 6 cm lang, finnes i hele det enorme Sørishavet som omgir det Antarktiske kontinentet og er den marine dyreart med verdens høyeste mengde (biomasse).
Potensialet for krillfangst er mye høyere enn det som tas ut i dag og her er det store muligheter for vekst. Kvoten er på 620.000 tonn, men det fiskes årlig bare om lag 300.000 tonn totalt i Antarktis.
Norske Hurtigruten er en av de største reiselivsaktørene i Antarktis. Gjennom hele vinteren 2018/2019, definert som sommersesong i Antarktis, har de hatt to skip i fast trafikk til Antarktis, og neste år setter de inn tre skip.
Området er kjent for spektakulær natur og spennende dyreliv, og man kommer tett på både pingviner og isfjell. Antarktistraktatpartene har fastsatt noen rammer for cruiseturisme i Antarktis, blant annet en øvre grense på 500 passasjerer, dersom passasjerene skal ha mulighet til å gå i land.
I fjor vinter besøkte over 45.000 turister Antarktis, ifølge organisasjonen IAATO, som regulerer turoperatørene.
Antarktis spiller en helt sentral rolle i det globale klimasystemet. Til og med om bare deler av de enorme ismengdene i området smelter, vil verdens havnivå kunne stige betraktelig. Dette gjør området spesielt viktig for å forstå endringene som foregår. Det gjøres betydelig forskning i Antarktis, både på klima og på marine økosystemer.
Norge bidrar til denne kunnskapsinnhentingen, blant annet med utgangspunkt i den helårlige forskningsstasjonen Troll, som drives av Norsk Polarinstitutt. Her jobber det seks personer gjennom hele vinteren og et betydelig større antall om sommeren. Stasjonen har også sin egen flystripe.
Hvert år siden 2011 har for øvrig også Havforskningsinstituttet vært på tokt i Antarktis, blant annet for å studere krillbestanden.
Denne sydsommersesongen har de benyttet Norges nye isgående forskningsskip, FF Kronprins Haakon til dette toktet. Og i slutten av februar la Polarinstituttet ut på tokt til havområdene utenfor Dronning Maud Land med mål å samle inn nye data.
For Norge er tilstedeværelsen i Antarktis også viktig fordi vi har betydelige landinteresser i området.
Dronning Maud Land ble annektert av Norge 14. januar 1939 og utgjør sammen med Bouvetøya og Peter I Øy Norges tre biland i Antarktis og Subantarktis. Landområdet utgjør om lag en seksdel av Antarktis og er nesten sju ganger større enn det norske fastlandet.
Sju land har gjort krav på til dels overlappende landområder i Antarktis: Argentina, Chile, Australia, New Zealand, Frankrike, Storbritannia og Norge.
Ingen av kravene har fått allmenn internasjonal anerkjennelse, men landene med territorielle krav har gjennom Antarktistraktaten fra 1959 gått med på å la kravene bero så lenge traktaten er i kraft.
I dag er samarbeidet om forvaltningen av Antarktis relativt konfliktfritt, og den 60 år gamle traktaten er i så måte et av de mest harmoniske eksemplene på internasjonalt forvaltningssamarbeid.
(Kilder: Polarinstituttet, Havforskningsinstituttet, Wikipedia, Hurtigruten, Aker BioMarine, SNL, Riksantikvaren)
Fakta om Antarktistraktaten
* Antarktistraktaten ble undertegnet i 1959 og trådte i kraft 23. juni 1961. Den slår fast at Antarktis skal være et demilitarisert område fritt for virksomhet av militær art, kjernefysiske prøver og lagring av kjernefysisk avfall.
* Antarktistraktaten avgjorde ikke suverenitetsspørsmålene i Antarktis, men la de latente konfliktene på is. Dette har bidratt til et utstrakt internasjonalt samarbeid om forskning og bevaring av det sårbare naturmiljøet.
* I tillegg til de tolv landene som opprinnelig signerte traktaten, har 16 andre nasjoner fått konsultativ status, blant dem de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd. Alle vedtak fattes ved samstemmighet.
Fakta om Antarktis
* Antarktis er området rundt Sydpolen. Brukes ofte synonymt med Det antarktiske kontinent.
* Kontinentet er nesten 14 millioner kvadratkilometer stort, 44 ganger større enn Norge. Over 99 prosent er dekket av is, som på det tykkeste er målt til 4.776 meter.
* Kontinentet inneholder over 90 prosent av all is i verden. Dersom all isen smeltet, ville verdenshavene stige med om lag 65 meter. Kulderekorden i Antarktis er målt til 89,6 grader på den russiske Vostokstasjonen.
* Kontinentet ble oppdaget av russiske og britiske ekspedisjoner rundt 1820. Norske hvalfangere var aktive i området allerede fra 1890-årene. Roald Amundsen og hans følge nådde sørpolspunktet 14. desember 1911, en måned før britiske Robert F. Scott.
* Sju land gjør krav på til dels overlappende landområder i Antarktis: Argentina, Chile, Australia, New Zealand, Frankrike, Storbritannia og Norge.
* Ingen av kravene har fått allmenn internasjonal anerkjennelse. Landene med territorielle krav har gjennom Antarktistraktaten fra 1959 gått med på å la kravene bero så lenge traktaten er i kraft.