Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) er en organisasjon for familie og venner av de som sliter med stoffmisbruk, de har 1750 medlemmer og 21 lokallag. Forbundets aktivitet er pårørendetelefon og pårørendeveiledning, de organiserer også medlemsmøter og temakvelder. Primært deltar LMS i narkotikadebatten fra de pårørendes og en rusmisbrukers utgangspunkt. Mye av kritikken går mot hjelpeapparatet og straffesystemet.
– Mange pårørende befinner seg i en svært belastet livssituasjon, ofte gjennom mange år. Mange opplever blant annet trusler om vold, tyveri, manipulasjon, i tillegg til å være i konstant følelsesmessig beredskap fordi de er engstelige for sykdom og uventet død, som oftest på grunn av faren for overdoser. Pårørende er overrepresenterte når det gjelder langtids sykefravær og uførhet, sier generalsekretær Kari Sundby og tilføyer:
– På generelt grunnlag synes jeg rusdebatten har en tendens til å snevres inn til noen få problemstillinger som dreier seg om en liten gruppe rusavhengige. Deres utfordringer er viktige nok. Men dette fokuset fortrenger en debatt som tar for seg strukturelle problemstillinger og systemutfordringer som rammer mange.
LMS er finansiert med offentlige tilskudd, private sponsorer og medlemskontigenter. De har kontor på Tøyen i Oslo og har 5 ansatte og mange frivillige. De sitter i ulike sentrale råd og utvalg, både i Helsedirektoratet og helseforetak, kompetansesentrene for ROP (Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse) og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Samt i brukerutvalg ved ulike institusjoner. De holder også foredrag og gir veiledning.
Bruk og besittelse av narkotika til eget bruk er forbudt, hva er LMS sitt syn på det?
– LMS er i all hovedsak mest opptatt av pårørende selv om vi også har skrevet noen innlegg knyttet til rusdebatten. Jeg tror en vil få best informasjon ved å kontakte de ulike brukerorganisasjonene på disse punktene. LMS er imidlertid enig i at besittelse til eget bruk bør møtes ved behandling og ikke straff. Vi mener bøtestraff bør avskaffes fordi det er lite målrettet, det er pårørende som ofte betaler bøter, og fordi offentlig gjeld kan være en stor belastning i senere rehabilitering, sier Kari Sundby.
Det finnes ikke statistikk som viser eksakt utbredelse av rusproblemer i Norge. Anslag over antall stordrikkere på landsbasis er usikre og varierer fra 66 500 til 377 000, avhengig av målemetode. Hvert år får rundt 800 000 nordmenn utlevert vanedannende legemidler. Ved langtidsbruk av opioider og benzodiazepiner, kan man utvikle toleranse og avhengighet. Mellom 78 000 og 120 000 menn i alderen 15 – 79 år og mellom 42 000 og 73 000 kvinner oppgir å ha brukt et narkotisk stoff i løpet av ett år. Mellom 10 000 og 18 000 har brukt heroin. Beregninger tyder på at rundt 8000 personer injiserer, hovedsaklig heroin. Data fra befolkningsundersøkelser viser at Norge ligger lavt i bruk av cannabis, kokain, heroin og ecstasy, sammenliknet med andre land. De senere årene har det vært en stor økning i tilgjengelighet og bruk av amfetamin og særlig metamfetamin i Norge. Det er en noe større andel som har erfaring med disse stoffene i Norge enn i en del andre land.
LMS mener pårørende i altfor liten grad prioriteres i de kommunale helse- og velferdstjenestene. De jobber blant annet for:
– At pårørende skal involveres i utvikling og gjennomføring av offentlige helse og velferdstjenester.
- At tjenesteytere skal benytte den erfaringsbaserte kompetansen. pårørendeorganisasjonene besitter.
- At det innføres en lovpålagt plikt for kommunene til å ha en pårørendekoordinator.
- At det innføres et NAV-ombud.
- At kriseberedskapen i kommunene også ivaretar pårørende til rusavhengige ved alvorlige kriser, ulykker og plutselige dødsfall.
- At pårørende prioriteres i forebyggende innsats i kommunene.
LMS jobber for å synliggjøre den manglende beredskapen når det gjelder oppfølgning av pårørende etter overdoser og har utarbeidet et informasjonshefte på oppdrag fra Helsedirektoratet. De har også hatt et særlig fokus på søsken som vokser opp i rusbelastede familier fordi disse, frem til det siste, har vært en glemt gruppe uten tilbud og oppfølgning. Det er viktig at mindreårige søsken får forebyggende tiltak ved behov og at foreldre får støtte og veiledning i hvordan sette grenser for å ta vare på seg selv og andre barn.
– Vi har jobbet mye for å få søsken inn i lovverk og veiledere og er godt fornøyd med at det er skjedd endringer her de siste par årene, sier Kari Sundby avslutningsvis til Resett.