Russlands president Vladimir Putin i Kazan torsdag. Foto: Alexej Nikolskyj / Sputnik / Kreml Pool / AP / NTB scanpix

På 15 år har Russland fått over hundre anbefalinger for bedre valg. De fleste er ikke gjennomført, og situasjonen er forverret på flere områder, ifølge rapport.

I forkant av presidentvalget om nøyaktig én måned har den russiske observatørgruppen Golos gått gjennom anbefalingene, som er gitt etter fem nasjonale valg i årene 2003 til 2016.

Konklusjonen er nedslående: Over halvparten av de 121 anbefalingene har ikke blitt iverksatt. Trass i enkelte forbedringer står mange grunnleggende utfordringer uløst, og på flere områder har det vært en merkbar forverring, ifølge rapporten.

– Dette gjelder først og fremst valgobservatørers rettigheter, graden av reell konkurranse i valgene og misbruk av offentlige ressurser og offentlige funksjoner, heter det.

Verst er situasjonen på området reguleringer av ytringer og mediefrihet. Der er bare 6 av 25 anbefalinger fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeids (OSSE) kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter ODIHR tatt til følge.

Vladimir Putin står uten noen reell utfordrer i presidentvalget og vil 18. mars etter alle solemerker kunne feire seks nye år ved makten etter 18 år som president og statsminister.

Undergraver

Putin utfordres av sju andre kandidater, men ingen av dem ser ut til å få over 10 prosent av stemmene.

At valganbefalingene ikke gjennomføres, betyr at den ujevne konkurransen mellom kandidatene vedvarer, påpeker Helsingforskomiteens Lene Wetteland.

– Tilliten til valg som en demokratisk institusjon fortsetter å være fraværende for befolkningen, og ODIHRs rolle undergraves, mens enkelte korrupte valgobservatørers rolle blir fremhevet for å legitimere valget, sier hun til NTB.

Tidligere utenriksminister Jan Petersen leder OSSEs valgobservatører. På direkte spørsmål fra NTB om en kommentar til at OSSE-anbefalingene ikke blir fulgt opp, svarer han:

– Vi arbeider oss gjennom dem, og de blir en del av rapporten.

Forverring

Bildet i Golos’ rapport er ikke helsvart, men forbedringene handler først og fremst om den tekniske gjennomføringen av valget, ifølge rapporten. Et annet fremskritt er at det nå kreves færre underskrifter for å få kunne stille som presidentkandidat.

I praksis har utviklingen likevel gått i feil retning, mener Wetteland.

– Innenrikspolitisk foregår det prosesser med å sikre den sittende makten, styrket av de manglende endringene. Administrative ressurser misbrukes og gir sittende parti og presidenten en klar fordel, fremholder hun.

Wetteland viser til at Russland har underskrevet flere konvensjoner og er medlem av mange internasjonale institusjoner, som OSSE, men likevel ofte lar være å følge anbefalinger og pålegg.

– I stedet blir institusjonene undergravd og legitimiteten deres utnyttet, sier hun.

Observasjon

Valgkommisjonen har ønsket observatører velkommen, men lovendringer i perioden 2003–2017 har dramatisk forverret situasjonen for uavhengige observatører, ifølge rapporten.

Organisasjoner som vil bidra til valgobservasjon, blir satt under press, og observatører er blitt pågrepet, ifølge Wetteland:

– Nå er det bare representanter for kandidatene og journalister – med en del begrensninger – som kan observere. Det er blitt nærmest umulig med uavhengig, reell valgobservasjon.

Denne uken ble 60 langtidsobservatører utplassert i Russland fra OSSE, som har bedt om å få inn vel 400 observatører for selve valgdagen. Opposisjonspolitikeren Dmitrij Gudkov forsøker å rekruttere 7.000 observatører som skal settes inn i Moskva på valgdagen.

(©NTB)