Aftenpostens redaktør, Harald Stanghelle, har i lørdagens utgave donert seg selv to hele sider med en kommentar til filmen ’The Post’ om Watergate-avsløringen. Under tittelen ”Pornografi for journalister eller ballespark til Trump?” etterlater ikke Stanghelle tvil om hva svaret er.
Stanghelle beskriver filmen som et aktuelt debattinnlegg i den stolte tradisjonen etter Daniel Ellsberg og Katharine Gramham i Washington Post som ”valgte troskap til journalistikkens kjerneoppgave – å avsløre maktens løgner” da de blottla Watergate og Nixons bedrag. Stanghelle legger dårlig skjul på at det er nettopp i denne stolte tradisjonen han plasserer seg selv og Aftenposten i kampen mot alle onde krefter som søker å ”undergrave troverdigheten til uavhengige medier”.
”Slik går det en urovekkende rett linje fra Nixon til Donald Trump”, skriver Stanghelle.
Trump som har sørget for at det er gått inflasjon i det nye motebegrepet ’fake news’, som kaller journalister for ”de mest uærlige menneskene på kloden” og som karakteriserer seriøse aviser som ”løgnere og fake media” ’og noe som ”begynner å ligne på en oppskrift på hvordan man kan få demokratiets infrastruktur til å forvitre.”
Det passer selvsagt ikke inn i narrativet til Stanghelle og til gårsdagens etablerte media, men hva om det i virkeligheten heller er slik som det nå etter hvert kommer frem under etterforskningen fra The Senate Intelligence Committee, at det ikke var Donald Trump, men Hillary Clinton som var skurken under presidentvalget og som finansierte Steele-rapporten og den russiske drittpakken mot Trump?
Hva om det er slik at det ikke er hold i anklagene fra demokratene og fra ”seriøse media” som Washington Post, New York Times og CNN om at det fant sted noen konspirasjon mellom Trump-leiren og russerne for å ødelegge valget for Hillary Clinton, men at det var hennes egen arroganse og manglende forståelse for hva velgerne var opptatt av som førte til valgnederlaget? Foreløpig, og nå mer enn ett år etter etterforskningen ble iverksatt, foreligger det ikke et eneste konkret bevis for samarbeide mellom Trump-leiren og russerne.
Hva om det er slik at de etablerte liberale media i sin selvgodhet, sin fordømmelse av den politisk ukorrekte Donald Trump og i sin politiske kampanjejournalistikk til fordel for demokratene rett og slett mistet fatningen og grepet om de journalistiske grunnverdier om ”å avsløre maktens løgner”? Hva om det er slik at Washington Post i kampanjen mot Trump i realiteten har brutt med sin egen stolte tradisjon da avisen avslørte Nixon og Watergate?
Og er det ikke heller slik, i alle fall i forhold til det som er blitt avdekket til nå, at det heller ”går en rett linje fra Richard Nixon” til Bill Clinton, som er den eneste sittende presidenten i USA som er blitt stilt for riksrett, og til ’crooked Hillary’ som gjentatte ganger er blitt tatt i løgn?
Dersom Stanghelle hadde tilbrakt noe tid i USA, gjerne utenfor det liberale ekkokammeret i Washington og New York, i stedet for å sitte i Akersgata og klippe fra gårsdagens Washington Post og New York Times, ville han hatt bedre forutsetninger for å forstå at den kampanjejournalistikken som har funnet sted i amerikanske media er så langt unna uavhengig journalistikk som det vel er mulig å komme. Her sparker Stanghelle seg selv i ballene ved så til de grader å blottlegge egen politisk agenda og hans manglende kunnskap om amerikansk politikk og dagens medievirkelighet i USA.
“Political language… is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind,” – George Orwell.