Stortingspresident Olemic Thommessen – «byggmesteren» som Dagsavisen kaller ham – og statsråd Trine Skei Grande, kommer begge om ikke så lenge til å måtte trekke seg fra sine verv. I motsatt fall vil respekten for styresmaktene i kongeriket måtte forsvinne. Bemerk at statsministeren, som sørget for byggmesterens fornyede kontrakt i fjor høst, ikke lenger holder sin hånd over ham. Og heller ikke over kulturministeren. Hun uttaler til NRK at det nå er opp til Stortinget om stortingspresidenten har nasjonalforsamlingens tillit etter en ytterligere kostnadssprekk på en halv milliard kroner i byggesaken. Når det gjelder kulturministeren, begrenser tilliten seg til «slik saken nå står».
Kanskje er det som redaktør Helge Lurås i Resett påpeker, at Erna Solberg trekker teppet vekk under Grande så snart Venstre er oppe og står i regjeringen. Hadde hun gjort det på Jeløya, hadde hun risikert at hennes prosjekt hadde gått i vasken før det var kommet i gang. Siden er ikke Grandes sak blitt særlig bedre. I tillegg til en oppførsel som ødela en bryllupsfest på Byneset, er hun også grepet i løsaktig omgang med sannheten.
Dama i kornåkeren
Solberg bør ha med i vurderingen at hver gang Venstre-lederen, som altså er en av hennes statsråder, viser seg i TV-ruta og andre steder, tenker man uvilkårlig på en ting; dama i kornåkeren. Det vil alltid hefte ved henne.
Redaktør Lurås har rett i at de etablerte media ikke vet sin arme råd hvordan de nå skal håndtere saken – uten å gi Resett kreditt. Nettstedet var jo de første som omtalte den – og siden var det taust i norsk presse i 14 dager. Under påskudd av at det var en privatsak.
Denne velger vil hevde at våre tillitsvalgte – og det er ingen som tvinger dem til å være våre representanter – lite privatliv har. Det følger av at de er offentlige personer som våre folkevalgte.
Maktas portvakt
Fra pompøst offisiøse pressefolk glapp det i kampens hete rett ut at media og pressens oppgave er å være portvakt for makta. Nettopp slik det er. Til fulle demonstrert gjennom denne saken. Alle innvidde satt jo på den informasjonen «Resett» offentliggjorde 3. januar, men den skulle for guds skyld ikke tilflyte folket. Venstre-lederen, partiets parlamentariske leder og statsråd in spe skulle beskyttes med alle midler.
Mens du skulle ha sett på rabalder hvis det hadde vært en mannlig toppolitiker fra Frp som hadde gjort det samme overfor en tenåringsjente, kornåker eller ikke!
Så mye for den «frie pressen». For hvem den moralske grenselinje ser ut til å gå langs veggen til partimøtene.
Lillehammer-advokaten
Når det gjelder den lett pompøse «byggmester» og advokat fra fiffen på Lillehammer, er det ikke stort mer å si enn at om våre folkevalgte ikke nå fjerner ham fra presidentskapet, etter hans «historiske» gjenvalg mot hele 80 stemmer, vil all respekt for våre tillitsvalgte og deres omgang med våre skattepenger forvitre. Det er hinsides at den øverste ansvarlig blir sittende etter en slik skandale.
At stortingsdirektør Ida Børresen regelrett fikk sparken, og at presidentskapet ikke ventet til åremålets utløp i april, som planen var, burde vært selvsagt allerede i fjor høst. Men der langt fra tilstrekkelig. Her trengs flere hoder på fatet. Det må bli slutt på Jens Stoltenbergs tese om at man tar ansvar -– ved å bli sittende.