Rekordmange får muligheten til å stemme på Senterpartiet ved høstens kommunevalg. Men partileder Trygve Slagsvold Vedums drøm må vente til 2023.
Vedum hadde et uttalt mål om å stille lister i alle kommuner ved årets valg, men må «nøye seg» med at partiet kun setter rekord i dekningsgrad. Tar man med felles- og bygdelister, er det kun i Fedje, Hareid, Sula og Røst det vil mangle Sp-medlemmer på valgsedlene. De fire kommunene utgjør rundt 0,3 prosent av landets befolkning.
– Vi var veldig nære. Jeg har vært i alle de fire kommunene, og det var masse folk og engasjement på møtene, men det ble dessverre stang ut og akkurat ikke nok folk til å stille lister, sier Vedum til NTB.
Han er likevel storfornøyd med at historisk mange kan stemme på hans parti ved høstens kommunevalg.
– Vi har aldri hatt bedre listedekning i Senterpartiets 99-årige historie, og for oss er det viktig å ha lister i hele Norge slik at vi kan ha tillitsvalgte nær folk, sier Vedum, som nå har som mål at en større andel av landets kommuner skal ha ordførere fra Sp.
Både i antall ordførere og lister er det imidlertid også i år et godt stykke opp til Arbeiderpartiet, som etter valget i 2015 troner alene på topp med 201 ordførere og kontroll over 47 prosent av landets kommuner.
Jonas Gahr Støres parti stiller med rene partilister hele i 352 kommuner ved årets valg, mot Sps 344. Kun i Vevelstad, Modalen, Røst og Moskenes blir det ikke mulig å stemme Ap i høst.
For partisekretær Kjersti Stenseng er det mest gledelig at rekordhøye 42 prosent av Aps toppkandidater i år er kvinner.
– Dette er et stort og viktig løft for mer likestilling i politikken. Jeg er svært glad for at systematisk arbeid over tid for bedre kjønnsbalanse har gitt resultater. Nå skal vi jobbe for at flest mulig av Arbeiderpartiets dyktige damer også blir valgt som ordførere etter valget i september, sier hun til NTB.
Sammenlignet med forrige valg er det Rødt som har mobilisert mest. Velgere i 138 kommuner kan stemme på dem – 20,3 prosentpoeng flere kommuner enn i 2015. Partiet har hatt eksplosiv medlemsvekst, og er også i vinden på meningsmålingene.
I motsatt ende av skalaen finner vi Venstre og KrF, som ifølge PollofPolls’ gjennomsnittsmålinger begge risikerer å bli mindre enn Rødt i årets kommunevalg. De to partiene stiller med lister i henholdsvis 223 og 226 kommuner, ned 12 og 4 prosentpoeng fra dekningsgraden i 2015.
Også Høyre og Frp når velgere i en lavere andel av Norges kommuner enn sist valg. Folk i henholdsvis 87 og 75 prosent av landets kommuner får likevel muligheten til å stemme på dem, og i enkelte vestlandskommuner, som Fedje, har de kun konkurranse fra Ap.
Hakk i hæl bak Frp ligger SV. Partiet mangler tall fra ett fylke, men ligger an til å stille med lister i minst 238 kommuner.
Det er både en større andel av befolkningen og en større andel av kommunene enn ved sist valg. I kombinasjon med framgang på meningsmålingene gir det gode muligheter for å øke antall ordførere fra dagens ene – Oslo-ordfører Marianne Borgen.
– Vi har i tillegg fått utrolig mange nye medlemmer som kan drive valgkamp sammen med dem som står på listene, så nå gleder jeg meg veldig til å ta fatt på valgkampen, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.
Også MDG har sørget for at flere velgere får muligheten til å stemme på dem i år. Totalt stiller partiet med 173 rene kommunelister, 10 fylkestingslister og 15 bydelslister i Oslo. Det dekker om lag 90 prosent av befolkningen, men kun 49 prosent av kommunene.
Fakta om lister til årets kommunevalg
Kommunestyre- og fylkestingsvalget holdes 9. september. Antall kommuner der partiene på Stortinget stiller med lister til årets kommunevalg, og endring i dekningsgrad fra sist kommunevalg.
* Stiller med lister i 353 kommuner. Det utgjør 99 prosent av landets kommuner, en dekningsgrad som er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2015.
* Stiller med lister i 344 kommuner. Det utgjør 96,6 prosent av landets kommuner, en dekningsgrad som er 6,7 prosentpoeng høyere enn i 2015.
* Har ikke endelige tall, men stiller lister i minst 310 kommuner. Det utgjør 87 prosent av landets kommuner, en dekningsgrad som er 1,9 prosentpoeng lavere enn i 2015.
* Stiller med lister i 268 kommuner. Det utgjør 75,3 prosent av landets kommuner, en dekningsgrad som er 1 prosentpoeng lavere enn i 2015.
* Har ikke endelige tall, men stiller lister i minst 239 kommuner. Det utgjør 67 prosent av landets kommuner, en dekningsgrad som er 3,6 prosentpoeng høyere enn i 2015.
* Stiller med lister i 226 kommuner. Det utgjør 64 prosent av landets kommuner, en dekningsgrad som er 5,4 prosentpoeng lavere enn i 2015.
* Stiller med lister i 223 kommuner. Det utgjør 63 prosent av landets kommuner, en dekningsgrad som er 11,4 prosentpoeng lavere enn i 2015.
* Stiller med lister i 173 kommuner. Det utgjør 49 prosent av landets kommuner, noe som gir en dekningsgrad som er 1,8 prosentpoeng høyere enn i 2015.
* Stiller med lister i 138 kommuner. Det utgjør 39 prosent av landets kommuner, noe som gir en dekningsgrad som er 20,3 prosentpoeng høyere enn i 2015.