Johan R. Honkainen Gyllenspetz forteller i en liten kronikk på Resett om sitt møte med hijab-kledde kvinner på Meny i Stovner, Oslo. Han blir imøtegått av Shurika Hansen og Maria Zahler som begge er islamkritikere og ansatte i Resett.
De mener Gyllenspetz sin oppfordring til boikott av Meny på grunn av at de har ansatte som bruker hijab, ikke fører noen vei videre i debatten da det blir å være fiendtlig innstilt til enkeltmennesker man møter i hverdagen.
Jeg bor alltid på Stovner når jeg er i Oslo, og har handlet på Meny mange ganger. Jeg var der senest i tre måneder i fjor sommer. Det er helt riktig at det satt flere jenter i kassa der som brukte hijab. Jeg syns Meny er en av de beste matvarebutikkene, men reagerte også sterkt på at de tillater hijab bruk for sine ansatte. Nå er det slik at på Stovner ser du mange med hijab. De er overalt, både som kunder, ansatte, skoleelever, og trillende rundt på barnevogner.
Boikott hjelper ikke. Det er for sent. Selv om jeg har svært mye imot det hijaben representerer, har jeg skjønt at det ikke nytter med boikott. Det vil isåfall bare gå utover meg selv, da jeg ikke kan bruke tjenester som jeg ønsker å benytte meg av fordi noen bruker hijab.
Dama som var i kassa på Meny snakket godt norsk, var hyggelig og betjente meg på en utmerket måte. Men hun bar altså hijab. Jeg klarer ikke å fri meg fra en ekkel følelse når jeg ser en jente som åpenbart ikke er etnisk norsk, bruke hijab. Men jeg sa selvfølgelig ingenting. Jeg var hyggelig og høflig tilbake til henne, og tok imot vekslepengene mine med ett «– Ha en fin dag».
Jeg forstår at mange muslimske kvinner ikke har annet valg enn å bruke hijab. Ektemenn, brødre, onkler, besteforeldre eller hvem det nå enn måtte være i familien, vil i de fleste tilfeller forlange dette. Mange av jentene selv er jo også hjernevasket fra de var små, så de føler jo at det er det eneste riktige av dem å gjøre. Det blir derfor feil å ta avstand fra de som ikke har noe valg, eller som ikke vet bedre.
Her er det Stortinget og regjeringen som sitter med ansvaret. Hvis hijab hadde blitt forbudt i Norge, så hadde det klamme taket mange muslimske menn har på sine kvinner mistet mye av grepet. Det er hva samfunnet tillater via styresmaktene som vil bestemme hvilken retning utviklingen vil gå. Hvis man ønsker at et ideologisk og politisk plagg som representerer undertrykkelse, underkastelse og vold, skal være en naturlig del av den norske kulturen, så er det greit. Ønsker man derimot slett ikke dette, så forbyr man det.
Eksemplet med en ansatt i kassa som sitter i en nazi-uniform, med ridestøvler, lærpisk og dødningehodet på luen, er velbrukt, men likefullt et godt poeng. Hvis man skal tillate en grusom ideologi, hvorfor skal man da forby andre? Mange under Nazi-Tyskland hadde heller ikke noe valg. Det er der skoen trykker. Det å selv fritt kunne velge og bestemme over sitt eget liv.
Jeg misliker ordet feminisme. Det er mye negativt ladet i det. Hvorfor ikke bruke det som omfavner hele problemstillingen uten at det hverken går på kjønn, seksualitet eller etnisk opprinnelse – nemlig rettferdighet og likhet for alle?
Gyllenspetz burde derfor heller rette sin skyts mot de som sitter på Stortinget, advokater, dommere, media og alle andre som legger til rette for at muslimske menn skal få lov til å undertrykke og bestemme over sine kvinner.
(Teksten er tidligere publisert på Johns hjørne – et litt annerledes blikk på ting og tang)