Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Tidenes største søksmål er ferdig behandlet. 180.000 kunder krever tilbake deler av honorar de har betalt DNB. Saken kan koste banken 431 millioner kroner.

Partene i saken avsluttet sine prosedyrer under ankebehandlingen i Borgarting lagmannsrett onsdag. Forbrukerrådet fastholdt sin påstand om at rundt 180.000 fondssparere har krav på avslag i honoraret de betalte for forvaltning av sine fond. DNB avviser kravet og mener kundene har fått det de har betalt for.

Forbrukerrådets hovedargument for retten er at mens kundene i DNB Norge-fondene betalte for et aktivt forvaltet fond, så har de i praksis et mer passivt forvaltet indeksfond. Regningen for sparerne ble mer enn dobbelt så høy som den burde ha vært, mener Forbrukerrådet.

Tidenes største

Saken som de siste to ukene har vært til behandling i lagmannsretten, er det største gruppesøksmålet i norsk rettshistorie, og har en betydelig kostnadsrisiko for DNB. Hver og en av de rundt 180.000 saksøkerne krever tilbakebetalt i gjennomsnitt rundt 2.400 kroner i tapt meravkastning og for høyt honorar.

Det er kanskje et beskjedent beløp per kunde, men samlet beløper fondssparernes krav seg til 431 millioner kroner.

Kravet knytter seg til tre DNB Norge-fond i femårsperioden fra 2010 til 2014. Under bevisførselen for lagmannsretten kom det fram at DNB Asset Management hadde en gjennomsnittlig årsinntekt på de aktuelle fondene på 129 millioner kroner i søksmålsperioden.

Avviser kravet

DNB avviser kravet fullstendig – både hva gjelder den angivelig tapte meravkastningen og kravet om prisavslaget på forvaltningshonoraret. I 2015 endret banken praksis og honoraret ble redusert.

– DNB Norge har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg. Dette viser også avkastningen i fondet, sa informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB i forbindelse med at ankebehandlingen startet for to uker siden.

Forbrukerrådet tapte søksmålet mot DNB da dommen falt i Oslo tingrett januar 2018. Domstolen fant ikke grunnlag for at andelseierne ikke fikk den ytelsen de hadde betalt for, og ville heller ikke ta stilling til hva som skal være minstekravet for aktiv forvaltning.