Anmeldere bekrefter regissørens advarsler om at «Utøya 22. juli» er sterk kost. Etter visningen i Berlin beskrives filmen som årets mest rystende.
I forkant av den første visningen på den internasjonale filmfestivalen i Berlin har filmskaper Erik Poppe høstet både kritikk og ros for prosjektet. Dette gjenspeiles også i anmeldelsene, hvor nødvendigheten av den brutale skildringen av terrorangrepet i 2011 diskuteres.
– Sannsynligvis kommer det ikke noen mer rystende eller hjerteskjærende film på filmfestivalen i Berlin – eller på noen annen festival i år, skriver anmelder Demetrios Matheou i det britiske filmtidsskriftet Screen Daily.
– Det vil komme spørsmål om hvor lenge filmskapere bør vente før de går tilbake til grusomme virkelige hendelser, og ikke minst om hvem de lager filmene sine for, skriver han.
Guy Lodge i det amerikanske filmmagasinet Variety stiller spørsmål ved hva filmen egentlig etterlater hos seerne.
– Etterlater filmen noe som helst hos publikum? Hvordan kan den det, med tanke følelsesløsheten og meningsløsheten i det den skildrer. Kanskje er det hele poenget med Poppes film: det er opp til hver enkelt seer å bestemme om den tomheten er nok.
Han skriver at selv om filmen unngår noen av de uhyggeligste fallgruvene ved slike skildringer, så besvarer ikke dette spørsmålet om hvorvidt filmen i det hele tatt trenger å eksistere eller ikke.
Klassekampens Guri Kulås merker seg at filmen ikke vil gjøre terror til thriller.
– En kunne ha laget mange andre 22. juli-filmer – og i løpet av dette og neste år får vi også se slike – men som første film ut, med alt det innebærer for overlevende, etterlatte og norsk publikum ellers, er offerhistorien i «Utøya 22. juli» et klokt perspektiv og en svært vellykket film. En film hver og en likevel bør tenke seg godt om før man ser, skriver hun og gir filmen 5 av 6.
Det samme gir Kjetil Lismoen i Aftenposten. Han fryktet at filmen skulle «feile på så mange nivåer at jeg ville krympe meg i kinosetet av fortvilelse».
– Derfor er det ikke uten lettelse jeg kan konstatere at filmskaperne leverer hva de har lovet: En sensitiv film som omgår terroristen og lar oss utelukkende følge ofrenes opplevelse av terroren, skriver Lismoen.
Mode Steinkjer i Dagsavisen gir filmen øverste karakter.
– Erik Poppe utviser med «Utøya 22. juli» en finfølelse og respekt for valget om å lage en film om ungdommer som skytes ned for fote, samtidig er han er kompromissløs i måten han berører det mest smertefulle, skriver han.
NRK P3s Birger Vestmo mener filmen er «akkurat så intens, brutal og emosjonelt opprørende som den måtte bli».
– Samtidig har regissør Erik Poppe, sammen med manusforfatterne Anna Bache-Wiig og Siv Rajendram Eliassen, funnet en måte å fortelle denne historien på som føles dypt respektfull og ikke spekulativ, samtidig som den fulle tyngden av terroren slår inn, skriver Vestmo, som gir filmen terningkast 6.
Dagbladets Inger Merete Hobbelstad mener det er grunn til å berømme regissør Poppe for at han «i så liten grad trår feil». Hun gir en 4-er på terningen og omtaler filmen som sober og samvittighetsfull.
– Kanskje er nettopp dette – de åpenbare bindingene som ligger på en film om en massakre av unge mennesker, såpass kort tid etter at den fant sted – noe av problemet, skriver Hobbelstad.
Øyvor Dalan Vik i Dagens Næringsliv omtaler filmen som «god og aldeles for jævlig». Hun mener filmen ikke er en kunstnerisk utnyttelse av tragedien.
– Erik Poppe har ikke laget underholdning. Alle rollefigurene er fiktive, men basert på det overlevende har fortalt. Det er ofrenes historie, de levendes og de dødes. Men den er også øyeblikkets historie, uten sammenhengen den hører til i, skriver DN-anmelderen.
[email protected]
(©NTB)