Avisene har i flere år gravd sin egen grav, og kaller de som ikke vil betale «gratispassasjerer».
En fersk rapport fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) viser at 52 prosent av Norges befolkning over 18 år svarer at de får sitt nyhetsbehov dekket av gratiskilder.
«Gratispassasjerene» som MBL kaller oss som ikke betaler, leser helst nyheter på nett, og som i større grad har kanaler som NRK.no, TV2.no, Nettavisen og riksdekkende aviser som VG, Aftenposten og Dagbladet som sine viktigste nyhetskilder.
«Gratispassasjerene» som denne gruppen omtales som, er i større grad yngre mediebrukere og 67 prosent er i alderen 18-44 år, viser en landsrepresentativ undersøkelse som MBL har gjennomført for å skaffe mer kunnskap om nordmenns vilje til og meninger om betaling av nyheter.
Vil ikke ha abonnnement
Nær ni av ti av de som ikke har abonnement i dag, mener det er usannsynlig at de vil abonnere det neste året, viser rapporten fra MBL, en organisasjon som eies av blant annet avisbredrifter, trykkerier, ukepresse, reklamebyråer m.v.
Dette er selvfølgelig ikke godt nytt for avisene, som mange mener har mye skyld i dette bortfallet av betalende lesere selv med tøysenyheter, som færre og færre mennesker er opptatt av.
I tillegg er det lite politisk brodd i artiklene lenger, i og med at tiden med partiaviser er over. For Østfolds del (jeg bor selv i Halden) er det et og samme konsern som eier gamle «Arbeiderparti-aviser» og Fredrikstad Blad, som tidligere var en «borgerlig avis».
At ansatte i redaksjonene bikker i retning av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser meningsmålinger gjort blant de ansatte.
Følgelig kan man være fristet til å tenke, at mye av tankegods er likt i disse redaksjonene. Når da også (som for Amedia i Østfold) det er etablert en felles desk, der «Østfold-stoff» lages, ja da blir jo ofte nyansene litt små og ensartede.
Tøysenyheter på løpende bånd
Da jeg satte meg ved tastaturet og skrev denne artikkelen var det etter å ha sett den megetsigende artikkelen «Mitt liv med stor penis» i VG.
Jeg behøvde ikke åpne artikkelen og kikke inn bak Pluss-tegnet, for å se hva dette handlet om. Jeg kan selvfølgelig bli kritisert for at jeg ikke betalte for å se artikkelens innhold, men tåler det.
«Penis-artikkelen» føyer seg inn i rekken av artikler jeg personlig mener avisene gjerne kunne droppet. Hvis temaet var veldig viktig for meg personlig ville jeg ha oppsøkt fastlegen min og/ eller googlet problematikken, og dernest lest det som kan være skrevet om dette med penis og stor størrelse i kvalifiserte «helseblader» eller seriøse «legespalter» på Internett.
Og det er med denne type artikler som «penis-artikkelen» jeg mener avisene ødelegger for seg selv med og jeg nevner i fleng:
«De beste slanketipsene»
«Slik går du ned i vekt»
«Bli slank før sommerferien»
«Bli slank etter julebordet»
«Slik lager du rask middag»
«Muffins på fem minutter»
Det ligger en liten selvmotsigelse i at avisene er svært opptatt av folks helse, mens man andre steder på nettsiden/ i spaltene gjerne vil prakke på leserne mest mulig kokkekunst og mat laget raskt.
Så har vi alle sakene om den amerikanske Kardashian-familien. De mange damene i en og samme familie, som lever et liv få andre lever (heldigvis), men som avisene ikke får nok av.
Det er mye stoff om de intetsigende programmene «Farmen», «Paradise hotel» og annet i samme spor, der B- og C-kjendiser bolter seg fritt, griner, får sammenbrudd etc, for åpent kamera. Det er svært mange spaltemeter om dette, og det er altså noe vi ved selvsyn kan se når programmet vises.
I disse OL-dager ser vi ikke så mye til Kardashian-damene, for nå skal sidene fylles med sport. Snørr og tårer, gull, sølv og bronse og ikke et feiltrinn, lykkeutbrudd eller små og store uttalelser får vi gå glipp av. «Too much», sier mange om sportsdekningen, men avisene holder på med sitt.
Den triste likheten
Tar man en kjapp veksling mellom de store avisenes nettsider finner man de samme sakene, men med litt ulik overskrift.
Her er det behørig vurdert av redaksjonene hva som er mest «klikkvennlig».
Finner man noe spennende fra NTB eller utenlandske byråer, når det ikke er mulig å koke suppe på spiker selv, ja da klippes og limes det over en lav sko. Følgelig blir det altså helt dønn likt det hele i avismarkedet.
Avisene har gravd sin egen grav med denne type saker, og det blir litt vittig å høre en mediaforsker uttale at «…avisene må bli flinkere til å fortelle sine lesere hvor viktig det er at det må betales for journalistikk…».
En ting er at vi daglig kan bivåne «den viktige journalistikken» (nevnt tidligere i denne artikkelen) og en annen ting er at det er svært mange år siden, også mens flere betalte for å få lese avisene, at forfallet i redaksjonene startet.
Selv da avisene hadde godt med penger mellom hendene lagde man «søppel-saker», og dette fortsetter man ufortrødent med også når det ikke er så mye penger å hente på lesere og abonnenter og at såvidt mange er «gratispassasjerer».
Tror leserne er dumme
Det kan se ut til at man i redaksjonene tror at leserne er dumme.
Hvis jeg er opptatt av å se en fotballkamp på TV, så gjør jeg det. Jeg behøver ikke ha en journalist fra VG eller Dagbladet til å gjenta i en artikkel etterpå hva jeg har sett. Liker jeg lagene som spiller spesielt godt, går jeg til nett- eller Facebooksidene klubbene selv har.
Hvis jeg er opptatt av å lese mer om denne Kardashian-familien, går jeg på bloggene de ulike familiemedlemmene har, nettsidene de har og kikker ekstra nøye der. De norske journalistene som har klippet og limt derfra, og senere oversatt til norsk flere dager etter at noe kanskje har skjedd, gjør det lite interessant for mange flere enn meg.
Og om man flytter seg mer lokalt, så behøver man heller ikke ha en lokalavis til å gjenta det en forening, et idrettslag, en toppserieklubb har skrevet på sine nettsider. Disse kildene finner jeg frem til selv, hvis jeg er interessert i stoffet og jeg kan også følge de aktuelles aktiviteter på Facebook.
Med andre ord, svært mye av det som står i dagens aviser, er derfor helt uinteressant for de fleste av oss å betale for. Det forteller også MBLs undersøkelse, som altså viser at yngre mediabrukere anser det for å være greit å kikke gratis, og ikke ønsker å betale eller abonnere.
At vi som lesere forkaster dagens «søppel-media» er en ting, og selvfølgelig svært alvorlig for avisene og TV-mediene. Den dagen også annonsørene tar en nærmere kikk på hva de reelt sett skal legge pengene sine i, da er det helt slutt for norske aviser.
For egen del er jeg rimelig sikker på at denne bransjen, med et naturlig bortfall av pressestøtte og særordningen med fritak av moms m.v., sammen med ovennevnte frafall av betalende lesere, er presset til å finne andre løsninger for redaksjonelt innhold og distribusjonsform.
Når pengene blir borte må man tenke helt nytt eller legge ned.
Jeg har vokst opp med å holde en eller flere papiraviser i hånden daglig. Det har jeg helt sluttet med. Jeg kjøper meg digital tilgang der jeg finner «minst mulig tøysenyheter» og er ellers en lykkelig «gratispassasjer» i så mange kanaler som overhodet mulig, og MBLs undersøkelse viser at jeg ikke er noen «avviker» i så måte.
* Mediebedriftenes Landsforening (MBL) er mediebedriftenes bransje- og utgiverorganisasjon og består av avisbedrifter, trykkerier, distribusjonsselskaper, lokalfjernsynsselskaper, annonsesamkjøringer, konserner og driftsselskaper, ukepresse, multimediaselskaper, pressebyråer, radiostasjoner og reklamebyråer og det man har definert som «annet».