Stortinget skulle nylig debattere «fredsnasjonen» Norges flaue rolle i Libya-krigen. Det ble oss et betimelig demonstrert skuespill i rent folke-bedrag. Både komité-lederen Knut Arild Hareide, utenriksministeren Ine Marie Eriksen Søreide og Ap-representanten Anniken Huitfeldt var klart mest opptatte av mobil-telefonene sine.
Det siste ble demonstrert gjennom bilder tatt fra galleriet, og av Øyvind Thuestad 3/4/19 omtalt på document.no under overskriften «Stortinget og «den store åpne debatten» om Libya-krigen». Til hvilket noe lakonisk professor Terje Tvedt tilføyde «Hvordan havnet vi her?» Han satt på galleriet sammen med tre andre og så utover en praktisk talt tom Storting-sal. Politikerne var sikkert for travle til å møte frem…
Les også: Terje Tvedt: Stortingspolitikere fingret med mobilen under Libya-debatt
Libya-krigen
Etter at norsk utenriksminister fra Libya-krigen Jonas Gahr Støre hadde holdt sitt innlegg og sikkert, taktisk, bare gikk han. Så noen stor åpen debatt ble det selvsagt ikke. Men «alle» de øvrige tre ovennevnte synes enige om at ansvaret for den fatale krigen måtte legges på det «internasjonale» samfunnet…Nei, og verst, hva som mest glimret med sitt fravær – til tross for svært aktiv norsk bombing av en selvstendig stat som raserte landets infrastruktur og rammet uskyldige sivile i massevis, var selvkritikk. Det synes knapt mulig for politikere.
Ja, «vi trenger sterkere felleskap» sa Støre på partiets landsmøte forleden, den samme mannen som forøvrig personlig, en ettermiddag for snart åtte år siden, tilrettela «pr telefon» Norges deltagelse i Libya-krigen. Disse menneskene har ansvar, men tar ikke ansvar på alvor og slipper unna med det. De innrømmer knapt engang at krigen var en gigantisk humanitær katastrofe og en stor norsk feiltagelse, samt at Libya siden har vært i en nærmest konstant sivil krigs-tilstand med ufattelige og ytterligere lidelser. Siste nytt er at opprørs-generalen Khalifa Haftar er på vei nå mot hovedstaden Tripoli etter åtte år med borger-krig siden vestens angrep på Gaddafi og hans land. Med Norge som hovedansvarlig for den intense ødeleggende bombingen.
Det er Støre og hans folk med Raymond Johansen i spissen som skaper splittelse i dette landet, mens han frekt på dagens landsmøte messer om felleskap… Ikke rart at Ap faller brått på meningsmålingene. Som Hans Rustad uttrykte det «Ap må bullshitte for å holde skuta flytende». Støre er nemlig en aspirerende statsminister-kandidat som beviselig for få år siden lovet oss integrering av muslimer som godt mulig i Norge. Etter min mening, dette var mot bedre vitende og for å dysse eller roe oss mange bekymrede ned – alt mens partiets innvandringspolitikk skulle kunne opprettholdes til det var for sent for oss vanlige mennesker å kunne protestere.
Stortinget er sluttet å fungere fordi det er omskapt til et konsensusfelleskap av yrkes- og fordelsfolk som har sluttet å beskytte oss «gamle-beboerne» og fedrelandet. Folket var og er er imot ytterligere fremmed innvandring, men vi enses overhodet ikke. Folket har hele tiden siden folkeavstemningen vært imot EU-tilknytningen. Men senest idag på landsmøtet fortsatte Støre å sloss for EØS-tilslutningen ved å beskrive sistnevnte som oss helt vesentlig som
land. Nei og atter nei, men heldigvis er deler av LO nå kommet til andre konklusjoner.
Hvem Stortinget beskytter bortsett fra seg selv er nettopp de fremmede enten de allerede er ankommet Norge eller er på vei hit, samt hele resten av verden. Dette tverrpolitiske konsensus-felleskapet er oss en gedigen ulykke. Ikke engang en titt over «skulderen» som skiller oss fra nabo-landet Sverige «biter» på dette Stortinget. Er de i en slags hypnotisk narkose av ren fornektelse mht realitetene i verden, og skal blinde oss? Uten tvil er det de løgnaktige riksmediene med NRK i spissen som hjelper å «forblinde» oss ved alt sitt «maul» om alt annet ubetydelig. Presist som i det dekadente Romer-riket med hovedingrediensen «brød og sirkus» dvs underholdning og konsentrert navlebeskuelse som oss avledende.
Landlov
I «spissen» for denne galskapen har vi en statsminister som kommer fra det tidligere konservative partiet Høyre. Hun og Støre kunne nesten «byttet» roller nå i dette konsensus-felleskapet med stø kurs mot fjære-steinene. Presist som fregatten Helge Ingstad, med et fullt bemannet styrehus, men ingen resolutte beslutningsdyktige på broen istand til å slå revers en gang. Nei, de vil oss underlagt både EU og FN for da kan de mer eller mindre bekymringsløst følge etter uten ansvar. Hva slags lands-styring er det? Eller har våre resolutte styrende alle forlatt broen og tatt helgefri og landlov?
Det hele er så gale blitt at jeg får det best frem gjennom dagens Gjesteskribent Steinar R Paulsen på document.no 4/4/19, og enklest og kortest ved å sitere hans innledende avsnitt under tittelen «Forsvaret og våre politiske partier» som her følger:
«Statsminister Erna Solberg kan ikke stoles på hva angår forsvar og sikkerhetspolitikk. Hun er trolig like skeptisk til USA, Nato og Forsvaret som hun er sympatisk innstilt overfor rikskansler Angela Merkel og EU. Hennes helt uforstandige og uansvarlige aversjon mot å øke forsvarsbudsjettet jevnt og trutt slik at det kommer opp i 2% av BNP innen 2024, avslører hennes ståsted. Nå ser det ut som hun manøvrerer finansminister Siv Jensen foran seg i saboteringen av Nato-vedtaket. Og finansministeren prioriterer samarbeidet med statsministeren høyere enn lojaliteten til eget parti».