Arbeiderpartiets Maria Aasen-Svendsrud går i bresjen for å straffeforfølge lovlige ytringer, og framstiller hets av folkevalgte som et alvorlig problem for demokratiet.
Da er det betimelig å spørre om hun og våre andre folkevalgte forstår at demokratiet vil være en saga blott uten ytringsfrihet, og om problemet heller er politikere som ikke tåler ytringsfrihet.
Les også: Ap-topp vil straffe netthets, Resett trekkes nok en gang inn
Sosiale medier og det berømte blikket i speilet
Inntoget av sosiale medier har gitt velgerne tilgang til politikerne på en måte som aldri før har skjedd i verdenshistorien. Nå kan hvem som helst gå inn på de folkevalgtes plattformer og ytre sin mening om jobben de gjør og politikken de står for. At noen er ufine i slike sammenhenger, kommer man neppe bort fra all den tid det faktisk finnes mange som rammes både direkte og indirekte av de vedtak som fattes. I tillegg tatt i betraktning at flere av de folkevalgte selv går foran med hets og stygge anklager både mot velgere og hverandre, hva forventer de egentlig?
Totalitære tendenser
Totalitære tendenser hos maktmennesker i politikken, media, NGOer og utdanningsinstitusjoner kom for alvor til overflaten i kjølvannet av 22.juli. Mens Jens Stoltenberg sto på Rådhusplassen og proklamerte mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet for oss som sto der som sild i tønne med blytunge, hudløse hjerter utenpå jakka, var veldig mange for lengst gått i skyttergravene og stilt inn siktene sine på de brysomme elementene som skulle tas ut. Den dagen var Jens Stoltenberg hele folkets statsminister. Bare så synd at han tapte mot overmakten som mente at han ikke skulle være det.
Angrepene på ytringsfriheten
Det startet med hyl om «ytringsansvar», har fortsatt med «de-plattforming», psykiatriske diagnoser og rasismeanklager mot kritikere, og til og med endring av grunnloven, med formuleringen «særlig tungtveiende hensyn». Nå sitter det altså 15 personer i en arbeidsgruppe på Stortinget som jobber ut fra at «særlig tungtveiende hensyn gjør det forsvarlig» å begrense ytringsfriheten ytterligere. Det som er skremmende er at de synes å mangle enhver forståelse for at de jobber med å svekke demokratiet.
Stortinget trenger en ny arbeidsgruppe
Sosiale medier og internett innebærer en ny verden for alle, men især for politikere som i offentlighetens lys tar på seg ansvaret å fatte beslutninger på vegne av fellesskapet, beslutninger som får direkte følger i folks liv. Det er ingen tvil om at det kan være tøft å stå for når de ikke lenger kan gjemme seg bak lukkede dører og ha sitt arbeid i en hverdag der de blir konfrontert daglig.
Les også: Sanner og Grande vil at nordmenn skal tolerere islam uten å mukke
Politikere som yrkesgruppe ser ut til å være i desperat behov for opplysning om hva som vil møte dem i et åpent samfunn med ytringsfrihet, og hjelp til strategier for å takle det på en sunn, demokratisk måte. En arbeidsgruppe som lager planer for ivaretakelse av den enkelte, kunne være en bedre vei å gå enn å bruke maktmidler for å ta ytringsfriheten fra folket de er satt til å tjene.