Israels palestinere, som utgjør over 20 prosent av landets befolkning, tror ikke tirsdagens valg vil endre stort. Vi er og blir annenrangs borgere, sier de.
– Palestinske politikere har uansett ingen innflytelse i Israel, sier doktorgradsstudenten Amir, som er usikker på om han skal stemme i tirsdagens valg.
Amirs familie deler skjebne med utallige andre palestinske familier, som ble fordrevet fra palestinske landsbyer da staten Israel ble opprettet. Siden har de blitt nektet å vende tilbake til forfedrenes landsby.
– Det spiller ingen rolle hvem vi stemmer på. Israel kaller seg Midtøstens eneste demokrati, men er et militærregime. Til sjuende og sist er det hæren som bestemmer, mener Amir.
Studenten fra Galilea nord i Israel kan bare komme på én god grunn for å delta i valget og bidra til å sikre de palestinske partiene representasjon i den israelske nasjonalforsamlingen.
– Dersom regjeringen vil drepe eller deportere alle arabere, slik enkelte israelske politikere tar til orde for, så er det i alle fall noen i Knesset som kan protestere, sier Amir.
Yousef Geday driver det snart 100 år gamle El-Kamal-apoteket i Jaffa, en gang det historiske Palestinas største by. Den 35 år gamle palestineren, som er tredje generasjon apoteker, kommer ikke til å stemme på valgdagen.
– Høyresiden i Israel har tatt over hele det politiske spekteret, og arenaen for andre er stengt, sier han til NTB.
– Uansett hvilken bakgrunn du har i Israel, uavhengig av etnisitet, så føles det stadig mindre som å leve i et fritt samfunn, sier Geday, som mener ytre-høyrepolitikere bruker en retorikk som på enkelte områder kan minne om Europa på 1930-tallet.
– Palestinere vil alltid være annenrangs borgere i Israel, sier den tidligere Guardian-journalisten og forfatteren Jonathan Cook, som i snart 20 år har bodd i den arabiske byen Nasaret nord i Israel.
– Diskrimineringen er institusjonalisert. Israel har nå 70 lover som diskriminerer ikke-jødiske borgere. Det er mangel på entusiasme og dyp desillusjon blant palestinske velgere, de forstår ikke hvorfor de skal ta seg bryet med å stemme, sier han.
De fire palestinske partiene i Israel stilte ved forrige valg fellesliste og sikret seg rekordmange representanter i Knesset. Nå er de splittet og stiller to lister.
– De palestinske velgerne har ingen tillit til jødiske politikere, og tilliten til arabiske politikere er dalende fordi de ikke har evne til å forenes, sier Cook.
Palestinske politikere som krever en stat med like rettigheter for alle innbyggere, risikerer å bli anklaget for forræderi og for å ville ødelegge Israel.
Valgkommisjonen nektet nylig det palestinske partiet Balad å stille til valg og hevdet at det støttet terrorisme. Beslutningen, som rett nok ble opphevet av israelsk høyesterett, var talende.
Israel «er ikke en stat for alle, men bare for jøder», proklamerte statsminister Benjamin Netanyahu nylig. Det var i tråd med den omstridte nasjonalstatsloven som ble vedtatt i Knesset sist sommer.
Loven fratar arabisk status som offisielt språk, slår fast at Israel er en jødisk stat og at «retten til å utøve nasjonal selvbestemmelse i staten Israel er unik for det jødiske folk».
Norge er blant de land som har kritisert loven og Israels behandling av palestinske innbyggere.
– Norge anbefaler at Israel trapper opp arbeidet med å fremme rettighetene til landets arabiske minoritet, het det i det norske innlegget i FNs menneskerettsråd for ett år siden.
Fakta om palestinere i Israel
* Utgjør 21 prosent av Israels befolkning, ca. 1,8 millioner mennesker.
* Omtales offisielt som israelske arabere. De fleste identifiserer seg selv som palestinere med israelsk statsborgerskap.
* Er etterkommere av palestinere som takket ja til israelsk statsborgerskap i 1948.
* Rundt 82 prosent er muslimer, de øvrige er kristne og drusere.
* Har politiske rettigheter, men får ikke tjenestegjøre i forsvaret og nyter ikke godt av de samme sosiale godene som andre israelere.
* Rundt halvparten lever i fattigdom, nesten fire ganger så mange som i Israel for øvrig. De har dårligere legedekning og bevilges mindre penger til skoler.
* Barnedødeligheten er nesten tre ganger så høy, levealderen er lavere, og halvparten så mange tar høyere utdanning.
* Enkelte israelske høyrepartier ønsker å frata denne gruppen statsborgerskap, andre ønsker å tvangsflytte dem til naboland eller de palestinske selvstyreområdene.
(Kilder: MJB Institute , Foreign Policy )
Fakta om valget i Israel
* Statsminister Benjamin Netanyahu skrev ut nyvalg etter at utenriksminister Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu forlot regjeringskoalisjonen i november.
* Dette førte til at regjeringen fikk knappest mulig flertall i Knesset med 61 av 120 representanter.
* Netanyahus høyreparti, Likud, ligger ifølge meningsmålinger an til å få rundt 30 av de 120 representantene i Knesset ved valget 9. april.
* Felleslista Hvitt og Blått, som består av de tre partiene Israels motstandsdyktighet, ledet av tidligere forsvarssjef Benny Gantz, Telem, ledet av tidligere forsvarsminister Moshe Yaalon og Yesh Atid, ledet av tidligere finansminister Yair Lapid, ligger an til å bli omtrent like store.
* Likud har imidlertid støtte fra flere ultraortodokse og ultranasjonalistiske småpartier, og Netanyahu kan derfor trolig styre videre i spissen for en koalisjon med 66–67 representanter i ryggen.
* Hvitt og blått vil, selv i koalisjon med Arbeiderpartiet, venstrepartiet Meretz, de arabiske partiene og eventuelt flere mindre sentrumspartier, trolig bare få 53–54 representanter.
* Valgdeltakelsen kan imidlertid gi utslag, og en rekke partier ligger an til å havne under sperregrensa på 3,25 prosent.
* Dersom Netanyahu får fornyet mandat, kan en ny koalisjonsregjering få kort levetid.
* Israelsk politi har tre ganger anbefalt at det tas ut tiltale mot statsministeren for korrupsjon og maktmisbruk, noe landets riksadvokat har sagt at han akter å gjøre. Det vil trolig føre til nyvalg.