For noen dager siden skrev undertegnede en kronikk om at islamsk ekstremisme er muslimers ansvar. En misforståelse av denne teksten utløste kritikk fra Farjam Movafagh. Derav må det til noen presiseringer.
Jeg skriver om islam og muslimer, men det har aldri vært eksplisitt påstått at muslimer er en homogen gruppe. Jeg har aldri skrevet «alle muslimer». Problemene begynner med islam, og de ideene mange muslimer tror på. Selvsagt er det ideene vi vil kaste over bord, og ikke muslimenes menneskeverd. Selvfølgelig er alle mennesker individer.
Men ideer bæres og settes ute i live av mennesker. Derfor blir kritikken av islam fullstendig tannløs dersom man ikke også snakker om muslimer. Det finnes selvsagt muslimer som ikke omfattes av min kritikk, men jeg har tro på at de skjønner at mine tekster ikke handler om dem.
Les også: Så lenge innvandringen fra Midtøsten fortsetter, kan vi aldri vinne krigen mot terror
Stråmenn
Likevel, min kritikk har aldri dreiet seg om alle med bakgrunn fra et muslimsk land. Det har jeg skrevet om ved flere anledninger. Det finnes muslimer som er gode mennesker, og det finnes muslimer som ikke tar religionen sin så alvorlig. Å kritisere meg for å hevde at alle muslimer er en homogen gruppe er stråmannsargumentasjon. Det er ikke underforstått at man skriver om alle muslimer som en blokk, fordi man skriver om muslimer. Jeg kan innrømme at det er upresist, og at man for eksempel kan snakke om fundamentalistene i stedet. Men å lese min kritikk som om det dreier seg om å «hamre løs» på alle muslimer, det er å tolke den i verste mening.
Det er en myte, som hevdes av mange innvandringsliberale, at bakstreverske ideer er like vanlige i alle andre religioner som i islam. Fundamentalistiske holdninger er særlig utbredte blant muslimer, og dette har nok delvis sin sammenheng med hvordan muslimer (igjen, ikke alle, men faktisk de fleste) ser på Koranen som Guds ord. Det har vært lettere for kristne å se bort ifra deler av Bibelen, fordi man innrømmer at denne er skrevet av mennesker. Man innrømmer at skriftene ikke er perfekte.
Ansvar
Min kronikk handlet om en trøtthet over å hele tiden få servert en historie om at Vestens diskriminering av muslimer leder til islamsk ekstremisme og fanatisme. Det handlet ikke om at ingen andre enn muslimer har et ansvar, det var snarere en tilbakevisning av argumenter i en forskningsrapport om at det er denne angivelige diskrimineringen alene utløser disse sekteriske og antagonistiske strømningene i islam.
Muslimer må ta mer ansvar, i stedet for å gjøre som mange gjør i dag; skylde på storsamfunnet og på alt annet enn ens egen religion.
Så er det heller ikke slik at det noensinne er hevdet fra min side at ikke personer med innvandrerbakgrunn kan kjenne tilhørighet til Norge. Selvsagt kan de det, og vi har jo mange blant oss, meg selv inkludert, som ikke har alle sine forfedre i Norge, som har tilknytning her. De er adopterte, de har selv innvandret eller så har en eller flere av deres familiemedlemmer gjort det. Poenget er ikke at hver eneste person med bakgrunn fra Afghanistan ikke kan ha tilhørighet.
Dramatiske omveltninger
Poenget er at vi er inne i en tid med radikale demografiske endringer, som vil totalomvandle vår del av verden slik vi kjenner den. I hundrevis av år har det vært slik at de fleste som har bodd i Europa, har vært etterkommere av de som levde i Europa hundre år tidligere. Nå, mot slutten av dette århundret, risikerer vi at en majoritet av befolkningen i hele eller deler av Vest-Europa, ikke har noen slik forbindelse med de folkene som levde i Europa for hundre år siden, og som har levd her i tusenvis av år.
Enkelte kan kjenne tilknytning, det er nok helt riktig. Det må også oppmuntres. Men tror man at afghanere og somaliere flest kan føle samme tilhørighet til norsk kultur, eierskap til norsk historie og norske tradisjoner, da er man en smule naiv. De har sin egen kultur. Det er ikke slik at det er så vanlig å gi opp det man har fått hjemmefra, det man har fått i arv fra sin mor og sin far, for en annen kultur, som historisk har tilhørt et annet folk. Ens egen kultur er trygghet og tilhørighet. Det første man opplevde. Vi føler oss tryggest med det vi er vokst opp med, og vi vil omgi oss med de som ligner oss. Derfor bor somaliere i nærheten av andre somaliere i Norge. Derfor vil nordmenn helst bo blant andre nordmenn (som også kan inkludere assimilerte minoritetspersoner).
Les også: Mange muslimer ønsker virkelig å integrere seg og ta til seg norske verdier. Likevel…
Revolusjon
Poenget med ytringen var at en slik forespeilet, demografisk endring av Vest-Europa vil forandre alt. Det er en revolusjon, påtvunget oss av inkompetente ledere. For alle disse nykommerne, som til sammen en dag kan bli flere enn europeerne, kommer ikke som blanke ark. De kommer med sine verdier, sine tradisjoner, sine historier og sine ideologier. Og alt dette er distinkt fra Vestens ideer. Enkelte trykker Europa til sitt bryst, slik som Farjam Movafagh selv har gjort, og det er jeg glad for. Det er dessverre ikke nok til å forhindre at Vest-Europa slik vi kjenner det forsvinner foran øynene på oss, når europeere gradvis blir minoriteter i egne land.