Våren 2003 var amerikanske Beatriz hos politiet i Trondheim for å fornye oppholdstillatelsen sin for tredje gang. Etter dette skulle ytterligere fornyelser være unødvendig, i tråd med gjeldende rutiner. Fornyelse skjer automatisk etter at en søker for tredje gang har fått fornyet arbeids- og oppholdstillatelse manuelt, ved fremmøte.
Da Beatriz’ søknad om oppholdstillatelse ble registrert hos Folkeregisteret, ble hun ved en feil notert som «utreist». Ved et tastetrykk startet problemene som skulle følge henne frem til Utlendingsdirektoratet (UDI) 5. februar i 2018 bestemte at Beatriz må ut av landet nesten umiddelbart. En som søker oppholdstillatelse skal slett ikke være «utreist». At Beatriz overhodet ikke har vært utenfor landets grenser, og enkelt kan dokumentere det, har ikke vært til hjelp i familiens møte med UDI.
I perioden 2002 til 2006 strevde politiet og UDI mye og lenge med et nytt datasystem, og de hadde en betydelig konflikt med dataselskapet Computas. En rekke personer som skulle inn i UDIs system i denne perioden møtte problemer og forsinkelser. Beatriz falt ut av dette systemet i 2003, etter å ha ligget inne i systemet med oppholdstillatelse fra 2001 til 2003.
– Beatriz fødte sitt tredje og fjerde barn i Norge i den perioden hun angivelig var «utreist». I samme tidsrom gav hun ut en behørig medieomtalt smykkekolleksjon i sølv. Lanseringen foregikk på et stort kjøpesenter midt i Trøndelag, med pressen til stede, sier Beatriz’ ektemann, Roy Vega til Resett.
– Tidlig i 2004 ble det ved minst to anledninger tatt kontakt med politiet i Trondheim for å få en oppdatering foran formell flytting til Nord-Trøndelag. Beatriz fantes ikke i noe register. Men politiet mente det skulle gå seg til når datasystemene ble mer medgjørlige, forteller Vega. Det var nå åpenbart problemer med personregistereringen i forsettelsen av UDIs og politiets besvær med å introdusere nye datasystemer, og ikke minst i forbindelse med flytting til nytt politihus i Trondheim.
Beatriz selv fikk endelig bekreftet at hun ikke fantes i Folkeregistret i 2005, nærmest ved en tilfeldighet. Fastlegen kunne fortelle at hun hadde falt ut av navnelisten til legen. Legen mente det kunne være noe tull med Folkeregistret. Det ble igjen tatt kontakt med politi og folkeregister i rask rekkefølge. Ingen ville ta på seg jobben med å få dette ordnet.
– Da det gradvis, stadig under tvil, ble kjent at blokkeringen i Folkeregistret kunne skyldes en glipp – siden hun jo ikke var ute av landet – ble saken nå vridd til at hennes fravær i folkeregistret for en periode på over to år likevel var hennes feil. Men uten at det ble videre begrunnet på noe tidspunkt. Hun hadde selvsagt ikke skrevet seg ut av folkeregisteret! sier Vega.
Avmakten og frustrasjonene økte på
“Det er kaos i systemet, og vi er overarbeidet. Flytt saken din over til Nord-Trøndelag der de ikke er under så stort press!” Dette var beskjeden Beatriz og hennes mann fikk fra det nye politihuset i Trondheim.
– De strevde tungt med å finne rytmen i 2005. Antallet UDI-saker overgikk det de klarte å få unna, sier paret.
Beatriz fikk ny saksbehandler på Steinkjer. Hun omtaler ham som en usedvanlig imøtekommende person som sa han skulle «rydde opp» i saken. Men den hyggelige saksbehandleren døde plutselig.
– Det så ut til at sakspapirene ble begravd sammen med saksbehandleren. Jeg forble ute av Folkeregisteret, sier Beatriz. Og nå kom fortvilelsen. Ingen ønsker å være ute av folkeregistret med alle de problemer det fører med seg.
Nye runder til Folkeregisteret i Levanger og Trondheim gav intet resultat. I 2006 ble en helt ny søknad om oppholdstillatelse levert inn på Lensmannskontoret i Levanger. Slik Beatriz og mannen hadde blitt presentert for rutinene ved flere anledninger, skulle en søknad om oppholdstillatelse bli fornyet automatisk, etter tredje gangs besøk med fysisk fremmøte. Dette skjedde ikke.
I 2009 kom en melding om forestående utvisning, med klar henvisning til at Beatriz hadde oppholdt seg ulovlig i Norge, fordi hun ikke var i folkeregisteret fra 2003 til og med 2005. Utkastelse ble imidlertid bråstoppet av UDI, da advokat Christian Wiig kom inn på Lensmannskontoret i Levanger sammen med et team fra TV2 idet utvisningen skulle forkynnes: ”Beatriz Vega Melendez skal ikke utvises”, het det i en tekstmelding til TV2.
Høsten 2009 kom arbeidstillatelse i posten. En lettet Beatriz kom i gang med begrenset grafisk arbeid fra 2011. Nå kom skattesedler og selvangivelser til Beatriz i posten, og det begynte å lysne. Hun synes å være trygt inne i offentlige registre.
Nye tilbakeslag
Da den eldste datteren skulle på en tradisjonell skoletur til Polen, ble det spørsmål om pass.
– Vi foreldrene måtte i all hast innom folkeregistret og skrive meg inn som eneforsørger, sier Roy. Mors identitet fremsto ifølge betjeningen på lensmannskontoret som «uklar». Politikvinnen i luken tok det med humør, og ønsker datteren god tur til Polen.
På dette tidspunktet orket ikke Beatriz å gå en ny runde mellom folkeregister, politi og UDI. Hun slo seg til ro med at hun tross alt hadde personnummer og bankkort, og at hun måtte være delvis registrert i Folkeregistret siden hun fikk ligningsoppgaver i posten.
Da neste datter skulle på Polen-tur og pass måtte bestilles, sto hun oppført i Folkeregisteret som «foreldreløs». Datteren og foreldrene måtte returnere hjem, mens man så på saken. Om kvelden kom en telefon fra Folkeregisteret der en hyggelig damestemme kunne beklage og fortelle at alt var i skjønneste orden, foreldrene var behørig registrert, og at de bare kunne hente passet dagen etter. Dette var tidlig i 2016.
Men nå ville Beatriz dobbeltsjekke om hun virkelig var skikkelig på plass i Folkeregistret, og tok en tur innom Skattekontoret i hjemkommunen sammen med mannen sin. Igjen måtte hun bare konstatere at hun fortsatt var ute av registret. Nå begynte familien å bli like frustrert som fortvilet.
En advokat i Trondheim ble hyret inn for å purre på saken, og minnet om at politiet nå måtte intervjue barna om hvor integrert de er i riket, i tråd med UDIs gjeldende praksis for innvandrere. Det kom ikke noe svar fra UDI på nevnte henvendelse fra advokaten. Men han fikk et nytt varsel om utvisning av Beatriz. En ny søknad om oppholdstillatelse ble sendt via nevnte advokat. Beatriz og Roy møtte opp på Nord-Trøndelag Politikammer i Steinkjer for å forsikre seg at alt gikk i orden.
– Der satt en dame med sterk russisk aksent og ventet med lett mysende og kritisk blikk. Hun var nå i tvil om det egentlig var riktig å søke om oppholdstillatelse. Noen annen saksbehandler var ikke å oppdrive den dagen, forteller paret.
Politiets UDI-representant mente søknaden om oppholdstillatelse burde erstattes med en søknad om familiegjenforening. Beatriz skulle nå søke gjenforening med sin mann, som hun giftet seg med i 1999, og med sine egne barn født i Norge – og seg selv, som bodde på samme adresse.
Men UDIs premisser for søknad om familiegjenforening var alt annet enn enkel å komme forbi:
”Du kan levere søknaden din i Norge hvis:
– du har gyldig oppholdstillatelse i Norge, eller
– du leverer søknaden innen 90 dager etter at du reiste inn til Norge.”
Og der stoppet det opp nok en gang for Beatriz.
Utkastelsen
I andre halvdel av 2016 og gjennom hele 2017 var det alvorlig sykdom i familien, og Beatriz konsentrerte seg om en datter, som lå på sykehus i lang tid.
5. februar 2018 dukket to politibetjenter opp i Levanger. De forkynte at Beatriz skulle utvises fra landet om få dager, fordi hun ikke hadde oppholdstillatelse. Vedtaket om utvisning viste seg å være datert 17. januar året før, tidlig i 2017, noen måneder etter at hun forsøkte å avlevere nok en søknad om oppholdstillatelse helt fra grunnen av.
– Politiet fikk umiddelbart beskjed om at hele familien, fire barn, ektemannen, en hund og en kanin, ville reise ut sammen med henne, sier Roy.
Familien fikk vite at de kunne sende inn en begjæring om utsettelse av selve utvisningen, for behandling i Utlendingsnemda (UNE), i løpet av 24 timer. Siden advokaten ikke var tilgjengelig på så kort varsel, skrev Beatriz og mannen ut en begjæring om utsettelse selv i sene nattetimer.
13. februar satt Beatriz og familien benket i stua sammen med journalister. Nå kom det telefon fra politiet, på vegne av UDI. Begjæringen om utsettelse var ikke blitt tatt til følge. Beatriz fikk beskjed om å møte hos politiet på Steinkjer og forevise flybillett innen 16. februar. Innen 23. februar måtte hun være ute av landet. På direkte spørsmål om det kunne gis mer tid, da hele familien måtte ha tid til å gjøre seg klare, kom det en umiddelbar avvisning. Beatriz skulle kastes ut av landet.
Om Beatriz ikke foreviste flybillett på gitt tidspunkt, ville hun bli tatt med av politiet og om nødvendig bli fengslet i påvente av videre uttransportering. For at hun ikke skulle stikke av under flyturen kunne en politimann være med på flyreisen også, slik rutinene er.
– Jeg, en firebarnsmor med plettfritt rulleblad, skulle nå behandles som en storkriminell, sier Beatriz.
21.februar satt Beatriz sammen med sin mann på rektors kontor på barnas skole for å drøfte utvisningen, da Beatriz fikk nok en telefon fra politiet. UDI hadde ombestemt seg, og utsatte selve utvisningen. Begjæringen som foreldrene hadde sendt var tatt til følge, og saken skulle behandles i Utlendingsnemda. Nå ble det også gitt klagefrist. Dette ble et lite pustehull som gav familien håp.
Beatriz planlegger fremdeles utreise sammen med hele familien. Hjemstedet hennes i det amerikanske øysamfunnet Puerto Rico i Karibia ble totalødelagt av orkanen «Maria» høsten 2017, og er ikke et naturlig reisemål for familien. Verdenskartet har blitt studert omhyggelig, da en som utvises fra Norge samtidig er utvist fra alle Schengenland, det vil si Europa.
Det er en oppgitt trønder vi snakker med. Roy er en kjent systemkritiker og samfunnsdebattant. Han har blant annet skrevet flere innlegg på Resett.
– Vi har fått innsyn i et veldig slitent innvandringsbyråkrati, som med sine rutiner og presisjon nok har gått ut på dato, mener Roy, og viser til ny programvare i markedet, der smartteknologi med enkle kontrollsystemer og automatisk varsling nå er hyllevare. Politiet, UDI og folkeregistret strever fortsatt med samordning, men det bedret seg noe etter et nytt personregistersystem som kom i mars i fjor, slår han fast.
– Utviklingspotensialet knyttet til klientbehandling, service, aktiv dialog, skjønn og ikke minst oppfølging er særdeles stort. Faren for at personer som aldri skulle vært utvist faktisk er og blir utviste, og at personer som for lengst skulle vært utviste blir værende, er stor. Det store apparatet som skal betjene innvandrere kunne ha stått seg på å ta imot et antall og volum en har tid, kapasitet og kompetanse til å betjene. Det er mennesker det handler om, avslutter han