Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vurderer å gjøre «endringer og justeringer» etter den massive kritikken politiet selv retter mot nærpolitireformen.
– Det er krevende både å skulle gjennomføre reformen og holde trykket oppe mot kriminalitet samtidig. Vi må vurdere om det er for mye på en gang, sa justisministeren da han deltok på Politisk kvarter på NRK torsdag morgen.
Han varsler nå en stortingsmelding, hvor det kan bli foreslått endringer og justeringer på bakgrunn av kritikken som er kommet mot den såkalte nærpolitireformen. Den trådte i kraft for over tre år siden og har fortsatt ett år igjen før den skal være gjennomført.
– Det største problemet med politireformen er at den ikke har blitt gjennomført for lenge siden. Verden og kriminaliteten endrer seg, sier Kallmyr til NTB.
I en rapport Arbeidsforskningsinstituttet offentliggjorde torsdag, framgår det at to av tre politiansatte går hjem med en dårlig følelse etter endt arbeidsdag, at politifolk opplever at de er fjernere fra lokalmiljøet og at åtte av ti respondenter mener politireformen ikke gir publikum et bedre polititilbud.
Kallmyr vil ikke være konkret på hvilke eventuelle endringer han vil foreslå, men viser blant annet til en evaluering Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), hvor det blir anbefalt å ha et ambisjonsnivå som samsvarer med ressurstilførselen.
«Alt kan ikke bli bedre, og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig», skriver direktoratet.
– Det er en krevende situasjon, og vi må vurdere det er riktig å ta ut gevinstene allerede nå. Skal vi gjøre endringer og justeringer, må vi kommer tilbake til Stortinget om akkurat det, sier justisministeren til NRK.
Også assisterende politidirektør Håkon Skulstad mener man bør «avstemme ambisjonene med ressursene vi har til disposisjon», slik han uttalte det under rapportlanseringen.
– Det er ingen tvil om at mange i politiet opplever å stå i en spagat mellom høye forventninger og ambisjoner og begrensede ressurser. Det er behov for å se flere ting i sammenheng og kanskje justere litt, sa han.
Politireformen ble vedtatt i Stortinget i 2015 med stemmene til dagens fire regjeringspartier, samt Arbeiderpartiet. Lene Vågslid (Ap) hevder nå at Ap gikk med i forliket for å gjøre reformen bedre, men er skuffet over resultatet.
– Det er nedslående. Denne rapporten viser veldig godt det samme bildet som avtegner seg når jeg reiser rundt i distriktene og snakker med de tillitsvalgte. Jeg forventer at justisministeren kommer med mer enn bare en stortingsmelding. Selv om regjeringen hevder ressursene til politiet har økt, er driftsmidlene – handlingsrommet – betydelig redusert, sa Vågslid på Politisk kvarter.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum legger hovedansvaret for situasjonen på Høyre og Fremskrittspartiet. «Den enorme sentraliseringen» innebærer at nærpolitireformen heller burde fått navnet fjernpolitireformen, mener han.
– Regjeringen er mer opptatt av å forsvare navnet på reformen, slik statsministeren gjorde i Stortinget tidligere i år, enn å ta tak i problemene i politiet, sier han.