Jeg er i Paris for øyeblikket, og er helt sønderknust. Jeg føler et enormt ubehag, med et sug i magen når jeg sitter her og skriver denne teksten i min parisiske leilighet.
Det er som om en nær venn eller et familiemedlem har gått bort og aldri kommer tilbake. Det er ufattelig tragisk, og jeg har lyst til å gråte. Notre Dame er en del av min historie. Jeg har besøkt katedralen regelmessig siden barndommen, og den betyr enormt mye for meg.
Synet av den majestetiske fasaden og det vakre interiøret med de fantastiske kunstverkene har alltid gjort meg utrolig glad. Jeg besøker den fortsatt alltid når jeg er i Paris minst en gang i året – senest for 10 dager siden da jeg stolt viste frem den arkitektoniske perlen til mine venninner som var på besøk.
For vår sivilisasjon, representerer Notre Dame-katedralen ikke bare hjertet til Frankrike, men også til kristendommen, Europa og Vesten. Den er Frankrikes store stolthet som er kjent over verden. Det finnes mennesker fra alle verdens kriker og kroker som drømmer om å besøke katedralen. Det er Europas mest besøkte kulturmonument som trekker i overkant av 14 millioner turister i året.
En av katolisismens mest prominente katedraler har brent ned. Et av Europas mest viktige kulturmonumenter er delvis ødelagt. Uerstattelige kulturskatter for hele menneskeheten er nå tapt for alltid. Paris’ sjel har blitt skadet for alltid, og franskmennene gråter.
For franskmenn er ødeleggelsen av katedralen et stikk langt inn i folkesjelen. Franskmenn er veldig stolte over sin kulturarv, og Notre Dame er på mange måter juvelen i kronen. Paris som by har mistet en av sine aller mest kjente monumenter, og kommer aldri til å bli den samme igjen. Katedralen som dominerte og satte det magiske preget på selve kjernen av byen – Île de la Cité – er borte.
På fransk TV er stemningen dyster. Det virker som hele nasjonen har mistet et barn. Kommentatorene snakker om et land som aldri kommer til å bli det samme. De snakker om et symbol på Frankrike som står i flammer, og trekker linjer til et land i nedgang. De diskuterer en splittende president og et polarisert samfunn – som er delt i to når det kommer til de De gule vestene.
Enn så lenge er det uklart hva som har skjedd. På fransk TV er man veldig forsiktige med å trekke noen forhastede konklusjoner, men folk klarer ikke å la være å stille seg spørsmålet om brannen var et uhell, om den var påsatt, eller om den er relatert til jihadistisk terror. Det eneste som er klart så langt er at brannen startet på loftet og spredte seg lynraskt, og at Notre Dame aldri har brent i løpet av hele sin historie, som daterer helt tilbake til 1163.