Notre Dame, Paris’ mest besøkte landemerke, er for alltid ødelagt. Glassmalerier og kunstverk er fortært. Steinverket står. Kan ikke annet. Hva betyr det for europeere at vår arv, symbolisert og konkretisert i et bygg alle kjenner til, er destruert?
President Trump var naivt på saken, oppfordret til full mobilisering. Det er forpliktelsesløst twitret fra et annet kontinent, men det er samtidig essensen av tanker man har: Gjør noe!
– Det er hjerteskjærende, sier Erna Solberg med den telegrafiske innlevelsen du forventer av europeiske statsoverhoder. President Macron er underlig reservert. Han tenker på alle katolikker og er trist for at denne delen av oss (Frankrike) brenner.
Vet han ikke at han med det splitter landet ved å gjøre Frankrike til katolikker mot alle andre typer franskmenn?
«Mor» Merkel «snakker» via andre
Merkel sier lakonisk via en talsmann: «Disse forferdelige bildene av Notre-Dame i brann er smertelige. Notre-Dame er et symbol på Frankrike og på vår europeiske kultur. Våre tanker er hos våre franske venner.» Hvis ikke du kan snakke selv, så hyr i hvert fall en menneskelig stemme.
Har det verste skjedd?
Spørsmålene disse overhodene egentlig burde stille seg på refleks fra sin europeiske ryggmarg er: Hvordan kunne dette skje? Hva skjer med vår nasjonalskatt! Er vår frue ødelagt? Reservasjonene i de første uttalelsene fra «våre» statsoverhodene er som skapt for at de er redde for at det verste faktisk kan ha skjedd.
Vi blir ikke sinte lenger. Vi er mest redd for å adressere et feil spørsmål. Islam har tatt nakkegrep på vår bedre (enn deres) moral, Vi krymper under noe som er langt mindre enn det vi lenge, i generasjoner, var på vårt beste.
En bygning full av Europas revolusjoner
Guilliame Machaut komponerte på 1400-tallet «Missa de Notre Dame», noe som forble historiens første funderte argument for den type samklanger vi i dag assosierer med musikk, nemlig treklanger basert på terser. Han avsluttet middelalderen og påbegynte renessansen slik vi kjenner den i musikken. Manuskriptene hans er bevart. Alt brennbart av konstruksjon i Notre Dame er forsvunnet. Machaut er bare et av mange eksempler på storhet som har huset Notre Dame. Å gråte hjelper lite.
Resett var en av verdens første medier som var raskt ute med den historiske og kulturelle betydningen Notre Dame har hatt i Europa. Det er interessant. Hvor var de samkjørte norske mediene?
Frankrike trenger en gul hjertestarter
Gule vester har protestert opp og ned gatene i Paris og hele Frankrike siden høsten 2018. Folkets arbeidere nyter ikke lenger avenyene og gatekafeene. De raser heller i gatene. De kjenner ikke igjen landet de ble født i, og politikerne kaller sine egne pøbler, hysjer ned sannheten om en folkelig bevegelse som ligner liten revolusjon. Det er et bakteppe man må ta seg tid til å se på, uansett brannårsak. For det brenner i Paris!
Islam hører ikke hjemme i Europa
Frankrike er et land i dyp krise. Når Europas store land, Tyskland, England og Frankrike er i krise og splittelse, så har det ofte å gjøre med islam. Frankrike var gjennom middelalderen og renessansen frem og tilbake i allianse med Tyrkerne for å demme opp mot Habsburgerne (Østerrike ++). Nå er Europa uansett så splintret av islam at rasjonell tankegang møtes av en godhetsmur som sosialistene støtter med sin grunne fellesskapstankegang.
Englands egne har sagt nei til EU, men må bli i unionen så lenge det er politisk mulig for deres hatede politiske elite. Landet koker en oppskrift under lokk, det er trykkende katastrofer i vente.
Tyskland forsøkte å ta sin byrde, si unnskyld til Europa for 2. verdenskrig med Angela fra DDRs uttalelse: «Wir schaffen das!» Vi vet hva som skjedde fort etter det.
Hva vil brannen i Paris vil bety for europeere? Hvorfor bryr Trump seg fortere og tydeligere om den enn viktige europeere?