En av arkitektene som bidro til å restaurere Windsor Castle etter brannen i 1992 sier mangel på ekspertise innen spesifikke fag er et stort problem.
Frankrikes president Emmanuel Macron har lovet at Notre-Dame skal gjenreises i løpet av fem år, enda vakrere enn den var, og pengegavene strømmer inn fra hele verden, inkludert milliardgaver fra Frankrikes rikeste, så det står ikke på viljen eller økonomien.
Men når den ikoniske katedralen skal gjenreises etter brannen mandag, er det ikke bare å hente inn murere, snekkere og vindusmestre. Det er kulturskatter og historisk arkitektur som skal gjenskapes fra spesifikke epoker, med korrekt teknikk og materialer.
– Tilgang på håndverkere med kvalifikasjonene til å arbeide med så mye stein, så mye tømmer, så mye bly, å mye glass til vinduene, det er noe som industrien i hele Europa trolig vil ha problemer med å fremskaffe akkurat nå, sier Francis Maude, som leder for arkitektfirmaet Donald Insall Associates.
Han påpeker at det er andre svært store prosjekter i gang der de allerede sliter med å få tak i nok folk med de riktige – og gode nok – kvalifikasjoner.
Maudes eget firma jobber for tiden med å restaurere den britiske parlamentsbygningen og var kalt inn av den britiske kongefamilien da Windsor Castle brant i 1992. Den gangen var det dronning Elizabeths private del av slottet som begynte å brenne, der en gardin tok fyr, overopphetet av en lyspære som lå inntil. Brannen spredte seg til den offentlige delen av slottet, gjesteleilighetene, St Georges banketthall og Brunswick Tower.
Restaureringen begynte først i 1995 og var avsluttet i 1997.
– Noen vil mene at den eneste måten å restaurere Notre-Dame på er å gjenskape den akkurat slik alt var før, sier Maude.
Alternativet er å hente inspirasjon fra da katedralen i Reims ble restaurert etter første verdenskrig, og et brannsikkert ståltak ble satt inn. Det er ikke så kontroversielt med endringer: Maude påpeker at Notre-Dame alltid har gått gjennom forandringer, for eksempel på 1800-tallet. Maude anfører at utvalgte deler av kirken kan moderniseres, slik at repareringsprosessen blir mer effektiv og Notre-Dame mindre risikoutsatt for brann i framtiden.
– En spesielt stor utfordring jeg ser for meg er at katedralen i stor grad er bygd av kalkstein. Når kalkstein har vært eksponert for temperaturer over 800 grader oppstår kjemiske reaksjoner som gjør at steinen forfaller, det kan bli ganske vanskelig å bruke den igjen, sier han.
– Jeg kan tenke meg at det mye av den historiske steinfasaden vil gå tapt, men det kan være stein dypere inn in veggene som kan beholdes, sier han.
Maude ser for seg at Notre-Dames gjenoppreising kan bli et symbol på fornyelse.
– Det ligger også en mulighet her for, i noen deler av et ombygget Notre-Dame, å få inn et nytt uttrykk for vår tids artistiske temperament, sier Maude.