Fra Dagbladet, 24. Februar 2018: «Fredag våknet beboerne i Nordre Åsgården borettslag på Holmlia i Oslo til dette synet. Skiltet, som representerer fellesskap og stolthet for innbyggerne i borettslaget, har blitt tagget ned. Alle som ble tagget over hadde mørk hudfarge.» Tilsynelatende en stygg sak og en overlagt rasistisk hatytring. Kan Dagbladets vinkling likevel fortjene et korrektiv?
Dagbladets journalister har intervjuet Kathrine Sund-Henriksen, en talskvinne for Holmliainititivet, som beskrives som «en organisasjon som jobber for at alle som bor på Holmlia, spesielt barn og unge, skal føle seg inkludert i lokalmiljøet». Sund-Henriksen forteller at «taggingen er helt fryktelig» og at “dette er ikke verdier vi opplever at noen på Holmlia står for”.
Wikipedia gir oss mer utfyllende opplysninger om Sund-Henriksen, som ganske riktig fremstår som en helt vanlig, engasjert medborger: Hun er tidligere leder av Studentene og Akademikernes internasjonale Hjelpefond og tidligere daglig leder i Slett U-Landsgjelda. Hun har jobbet for FNs høykommissær for menneskerettigheter i La Paz og arbeider nå i Røde Kors. Forøvrig har hun bl.a. hatt verv som styreleder i Rorg, i den norske Burmakomité, i SiUs programstyre og har vært leder av fredspriskomitéen for Studentenes Fredspris i 2007. Den typiske profilen til en lokal nabokjerring og ildsjel. Men la oss ikke gå etter budbringeren i stedet for budskapet..
Antirasistisk Senter er den andre organisasjonen som kommer til orde i Dagbladet. Ekstremismeforsker Shoaib Sultan kommenterer: Med skiltet på Holmlia handler det om at mange barn går forbi og ser beskjeden på vei til skolen. Det er ekstra skremmende og problematisk at noen tagger på denne måten fordi skiltet reflekterer Holmlia som det er her: En god blanding folk som lever godt sammen, sier Sultan.
Mon tro? Hvordan er det egentlig stelt med det fargerike felleskapet i nabolaget? Fortsatt bor det et stort flertall nordmenn i Lusetjernveien 59-121, som ligger attraktivt til i naturskjønne omgivelser. Søk på nettet viser at styret i borettslaget er blendahvitt.
Boligsalgopplysningene viser at det største antallet boligsalg i borettslaget foregår mellom nordmenn. Bildet er imidlertid i rask endring. På en nær andre plass kommer salg av boliger fra nordmenn til innvandrere. Salg fra innvandrere til nordmenn forekommer derimot ytterst sjelden.
Diverse medierapporter fra den senere tid forteller en annen historie om Holmlia enn Holmliainitiativet og Antirasistisk senter. En om fraflytting, segregering og hvit flukt. Merkes dette i Lusetjernveien? I bydel Søndre Nordstand oversteg innvandrerandelen 50 prosent allerede i 2012. Bare fire år senere utgjorde andelen 54,2 prosent. Altså en vekst på ett prosentpoeng i året. I henhold til SSBs fremskrivninger vil innvandrerandelen i Oslo ugjøre 50 prosent i 2040. Hvor mange etniske nordmenn forblir det da i Nordre Åsgård borettslag?
Tilbake til skiltet. Bilder i Google Streetview fra 2009 viser et helt vanlig, kjedelig blått skilt, med påskriften Lusetjernveien 59-121. Dette var ikke godt nok. Fra Instagram finner vi en posting fra 2015 med bilde av det nye skiltet som feirer det fargerike felleskapet. Noen har kommentert at de synes det er “himla kult”.
Problemet er at skiltet ikke forteller sannheten. Halvparten av naboene i Lusetjernveien 59-121 er ikke fargede. Et stort flertall av innbyggerne er faktisk hvite. Midt på flerkulturelle Holmlia. Noen må ha ment at dette etterlot feil inntrykk. Kanskje ba de Holmliainitiativet og antirasisitisk senter om råd når de satt opp det nye skiltet?
For sannheten er at hudfarge teller. Det er bare å lytte til ekstremismeforsker Shoaib Sultan fra Antirasistisk Senter – altså det samme sannhetsvitnet som i Dagbladet-artikkelen. 9. februar hadde Sultan en annen artikkel på trykk, denne gang i Dagsavisens «Nye Meninger», under den megetsigende tittelen: «Selvsagt handler det om hudfarge». Her beklager ekstremismeforskeren at regjeringen ikke avspeiler befolkningens etniske sammensetning.
Men hva da Sultan om det tilgrisede skiltet ikke avspeiler den faktiske etniske sammensetningen i gaten? Legg forresten merke til at ikke alle de fargede ble tagget over.
Bør borettslagene tegne inn ekstra hvite innbyggere på skiltene til de mange nabolagene på Holmlia, Romsås og Stovner som allerede nå er 100 prosent befolket av ikke-hvite?
Hva om tagingen ikke er hatkriminalitet, men en ungdommelig protest mot et skilt som har sterke undertoner av politisk propaganda?
En god løsning for å unngå denne typen uønskede hendelser i fremtiden er å finne frem det nøytrale blå skiltet igjen. Uansett hvem som bor i gaten.
(Forfatteren av disse linjer bor ikke på Holmlia og er motstander av tagging.)