Diskriminering av minoriteter i Norge er et mikroskopisk problem, sammenliknet med forfølgelsen av den verdensvide kirke.
Uansett hvem som står bak de bestialske terrorangrepene mot kirkegjengere under messen første påskedag i Sri Lanka, er symbolikken tydelig. På dagen Jesu disipler fant graven tom, ble over hundre kristne drept.
I en tid hvor mange roper høyt om islamofobi og fremstiller det som om muslimer spesielt og minoriteter generelt er under press i Vesten, kan noen fakta om forfølgelsen av kristne gi noen perspektiver om hva forfølgelse og diskriminering egentlig dreier seg om.
Det er selvfølgelig riktig at ikke-vestlige innvandrere i Vesten ved noen tilfeller har blitt og blir utsatt for forskjellsbehandling. I Vest-Europa og USA dreier dette seg imidlertid om unntak fra det som er hovedregelen, at minoriteter har samme rettigheter og plikter som alle andre. Selv om det kan skje at for eksempel en muslim eller en ikke-vestlig innvandrer møter diskriminering på arbeidsmarkedet, er dette ikke normen.
Les også: Ordet om korset – under angrep
Diskriminering av kristne
Om man ser på hvordan kristne behandles mange andre steder i verden, for eksempel i Midtøsten, er derimot regelen at kristne diskrimineres. De har ikke samme adgang til arbeidsmarkedet, en rekke stillinger er i praksis umulig for dem å inneha. Dette gjelder særlig i offentlig sektor, men også på det private arbeidsmarkedet møter kristne hindringer og uformelle stengsler. I store deler av verden er det også sånn at man i privat sektor kun ansetter blant «sine egne». Det betyr at kristne i noen tilfeller også vil kunne oppnå fordeler, men at de som minoritet samtidig ikke har samme adgang til karrieremuligheter som majoritetsbefokningen, enten de er muslimer, som i Midtøsten eller hinduister og buddhister, som på Sri Lanka.
Når det er sagt er det ikke lenger sånn at diskriminering er hovedproblemet. Snarere er det nå slik at kristne i mange deler av verden utsettes for regelrett forfølgelse. I Irak bor det nå færre kristne enn det finnes kristne av irakisk avstamning i Sverige. I mange små landsbyer er det kun eldre igjen. Barn og unge har reist, til Australia, Sverige, Tyskland eller andre steder hvor de får leve i fred og uten frykt for forfølgelse.
Beskyttelse fra forfølgelse
Alt dette er velkjente fakta. Ikke-vestlige innvandrere som kommer til Norge og andre ikke-europeiske land er også veldig godt klar over dette og kontrasten til vestlige samfunn, hvor diskriminering er unntaket, ikke regelen. De vet godt at i motsetning til sine hjemland, kan man i Vest-Europa også være trygg på at politi og rettsstaten vil beskytte dem mot forfølgelse og overgrep.
Selvsagt skal vi ta hets mot minoriteter på alvor. Men sammenliknet med situasjonen for kristne i mange ikke-vestlige land, er problemene i Norge helt mikroskopiske.