Strengt tatt burde vi bare republisert onsdagens innlegg om at Venstresiden (mis)bruker Sumaya Jirde Ali for alt det er verdt. Sakens utvikling er nemlig akkurat slik vi spådde. Resett har åpnet opp for kritikk mot det vi kalte «det perfekte offeret». Sumaya er ung, kvinne, muslim med hijab og mørk i huden. Da kan man ikke kritiseres. De som likevel gjør det, er monstre eller selvfølgelig «rasister».
Sumaya er «en fantastisk person å skyve foran seg i den kulturkampen som foregår mellom den utopisk-idealistiske venstresiden og den realistiske delen av høyresiden,» skrev vi. Og reaksjonene fra de etablerte mediene og hylekoret på sosiale medier har vært akkurat som forventet. De er karikaturer på seg selv.
På NRK fikk den unge jenta raskt plass i den fornemme stolen hos Ole Torp. «Revolverintervjueren» var forsiktigheten selv i samtalen som fulgte, hvor hun tok til tårene da hun beskrev kritikken som hadde kommet. Torp trippet rundt problemstillingene med påholden tunge.
Og en dag senere kom opplysningen om at Jirde Ali hadde trukket seg som hovedtaler ved 8. mars arrangementet i Bergen. Arrangørene skriver på sin Facebook-side at «hets og trusler gjør at hun må passe ekstra på både den psykiske og fysiske helsen og blir hjemme. Hun er under et voldsomt press, og all hetsen mot henne er også en trussel mot demokratiet,» skriver de.
Kritikerne mobilisere som forventet
Dagbladet har publisert tre meningsartikler med ramsalt kritikk av Resett i løpet av få dager. Marie Simonsen mente at vi «plystrer på mobben», en annen at vi «tråler etter raseri og starter en hetsfest». En tredje skrev «at hennes kritikk av norske politikere og politi [har] igangsatt en voldsom kampanje av hets, hat og trusler, særlig fra rasistiske nettsteder som Resett.»
Aftenpostens kommentator Frank Rossavik var raskt ute med å skrive at dagens «debattklima kan være nådeløst, særlig for en ung, hijabkledd norsksomalier med mot til å gå løs på makthavere.» Han mener også at «folkedypet har mutert til en kloakk». Han vil også forklare kritikken mot Jirde Ali med at «innfødte menn kan gi innvandrere skyld for sine egne samlivsfiaskoer.»
Bergens Tidendes kommentator Morten Myksvoll skriver at «Lurås legitimerer at Jirde Ali vert hetsa for kjønnet sitt, for hudfargen sin, for religionen sin og for hijaben sin. Det er antidemokratisk, og det snevrar inn ytringsfridomen i Noreg.» Han bekrefter også på et annet poeng vi har gjort oss om hennes støttespillere: Hijabkledte Jirde Ali er en viktig stemme for Norge, i det minste for det Norge Morten Myksvoll og BT ønsker seg: «Noreg treng fleire unge, kvinnelege minoritetsstemmer i offentlegheita. Ikkje færre,» skriver han. Han sier videre at reaksjonene mot Jirde Ali er «fundert i reinspikka rasisme.» Resett er «norsk offentlegheits kloakkrøyr.»
I Dagsavisen har anonyme lederskribenter forfattet en artikkel hvor det fremheves at Jirde Ali «har gitt ut en diktsamling, er med i redaksjonen til et tidsskrift, spaltist i Klassekampen, tydelig samfunnsdebattant, og et forbilde.» «Likevel,» skriver avisen, «mener redaktør for nettstedet Resett, Helge Lurås, at det er betimelig å beskrive Sumaya Jirde Ali som en islamist.» Dagsavisen mener at vi har «manet frem grums i eget kommentarfelt.» Videre at det er «kynisk, og en grov forsømmelse av det ansvaret Resett hevder å ville ta som en alternativ del av medieoffentligheten. Og det er dessuten potensielt farlig. Hetsen generert av Resetts artikler omfatter sjikanøse kommentarer, blant dem oppfordring til vold mot 20-åringen.»
Det vil sikkert komme mye mer [hets?] og kritikk mot oss også i dagene som kommer. På sosiale medier kan man lese utsagn som «Fuck rasistene/Fuck Resett». At vi har igangsatt en «stygg og massiv rasistisk og kvinnefiendtlig kampanje mot Zola-prisvinner Sumaya Jirde Ali». At det er «vemmelig, æresløst, sjofelt, utilbørlig, umoralsk, skjendig, like simpel som gemen, ja, direkte ondskapsfull er den.» En annen skriver at det er «Resett-spy de kommer med.»
«De fredløse»
All denne kritikken mot Resett innebærer selvfølgelig at vi nå er psykisk og fysisk nedbrutt og kommer til å ta en ukes pause fra all publisering. Vi har jo blitt utsatt for hets og sjikane..
Eller kanskje det ikke blir noen pause. For de profilerte jentene som Resett har i sin stab, ikke minst Shurika Hansen og Maria Zähler, får jo høre at de har «alliert seg med rasistene». De er ikke ofre, de har rollen som «de slemme». Og Shurika Hansen er i tillegg noe så provoserende som en norsksomalisk vakker feminist uten hijab. Ja, både Shurika og Maria har gjentatte ganger kritisert norske «feminister» for å undergrave den egentlige kvinnekampen for frihet og likeverd gjennom sin støtte til islam, islamister og den økende bruken av hijab i norsk offentlighet.
Ja, hvor er støtteerklæringene når Shurika Hansen har blitt utsatt for hets og trusler i offentligheten? Hets og trusler som kommer fra innvandrermiljøene. Det har vært helt stille, knapt et pip fra de etablerte mediene eller fra multikulturalistene. Resetts kommentator Shurika Hansen går i likhet med Jirde Ali også med voldsalarm. Men Shurika er kritisk til islam, og det passer ikke inn i den fortellingen de etablerte mediene ønsker.
Nei, det er snarere den (naive) forhåpning som Frank Rossavik ser i at hijab-kledte Sumaya Jirde Ali banner som er halmstrået. «Uansett blir jeg beroliget av å se en med hijab banne friskt. Hun kan ikke være overdrevent religiøs,» skriver han. Vel, hvis han er redd for religiøse muslimer, burde han støtte opp om de som faktisk viser at de er sekulære. Og de går ikke med hijab, Frank Rossavik.
Kvinnefrigjøring?
Det er i det hele tatt et absurd paradoks at 8. mars komiteen i Bergen inviterer en hijab-kledt muslimsk kvinne inn som hovedtaler i det frie, sekulære Norge. Hijaben signaliserer kvinners undertrykkelse. I Iran brenner de modige feministene nå dette plagget. Hva er budskapet i hijaben som de norske 8. mars arrangørene ser som så viktig og frigjørende? Dette er ikke Iran eller Saudi-Arabia. Her kan kvinner velge, slik har det i det minste vært.
Dagsavisen kaller Jirde Ali for et «forbilde». Er det virkelig dit venstresiden i Norge har kommet? Hvor man hyller og fremmer unge kvinner som lar seg kue inn i et patriarkalsk verdisystem som ligger lysår bak den viktige kamp for kvinnefrigjøring som er utkjempet av modige vestlige kvinner gjennom 200 år?
Og det er endimensjonalt å kaste rasismebeskyldninger etter Resett kun fordi vi åpner for kritikk av en som er mørk i huden. For som George Gooding har påvist, fremmer Jirde Ali det han kaller «nyrasisme» og «godrasisme» ved å snakke om «white privilege». Han skriver: «Sumaya er høyst opptatt av grupper, og å spre rasistiske forestillinger om disse.» Han har påvist flere tweets fra Jirde Ali som kan problematiseres. Kritikken isoleres seg altså ikke til utsagnene om «Fuck Sylvi» og «Fuck politiet», som er det eneste hun til nå har tatt avstand fra.
Sumaya Jirde Ali og andre talsmenn for islam, kvinneundertrykkelse, og de «ufortjente privilegiene» som hvite mennesker påstås å ha, skal absolutt ha sin ytringsfrihet intakt og bør behandles med individuell respekt. Vi erkjenner at det fra tid til annen er ufin og unødvendig språkbruk blant de som kommenterer på Resett. Og vi håper at de som kommentere her, også tar kritikken til etterretning og strammer opp språkbruken sin fremover slik at vi ikke trenger å moderere vekk mer enn vi allerede gjør.
Men den samme selvkritikk bør våre meningsmotstandere også ta inn over seg. Skal vi ha en konstruktiv debatt i Norge, kan ikke noen være «fredet» fra kritikk, mens andre er «fritt vilt». Demokratiet avhenger av reell ytringsfrihet, hvor ingen kan trekke offerkortet på bakgrunn av kjønn, religion eller hudfarge. Og det er de som dytter de hijab-kledte jentene og kvinnene frem som «forbilder» i offentligheten som må ta ansvar for at det er unge (sårbare) mennesker som dermed kommer i et kritisk søkelys.