På direkte spørsmål bekrefter utenriksministeren at hun først via mediene fikk vite om foreldreløse norske barn i syriske flyktningleirer.
Aps utenrikspolitiske talsperson Anniken Huitfeldt viser til at det har kommet ulike signaler fra regjeringspartiene om hvorvidt Norge skal hente hjem barn av fremmedkrigere.
– Derfor er jeg tilfreds med at statsministeren for første gang i går, etter et oppslag i Aftenposten om foreldreløse barn i en flyktningleir, kom med helt nye signaler om at Norge skal hjelpe foreldreløse barn hjem til Norge, sa hun i Stortingets muntlige spørretime onsdag.
– Var det virkelig først i går, etter at Aftenposten skrev saken, at norske myndigheter ble kjent med at det var foreldreløse norske barn i flyktningleirene, eller har dette vært kjent for myndighetene lenge, spurte Huitfeldt.
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) viste til at regjeringen over lang tid har jobbet med å skaffe en oversikt over barn av fremmedkrigere.
– For Utenriksdepartementet var det første gang vi hørte om disse barna da de ble omtalt. Men jeg gjentar at det er stor usikkerhet rundt tall og verifikasjon av dette, svarte hun på Huitfeldts konkrete spørsmål.
– Situasjonen i leirene i Syria og Irak er uoversiktlig i den forstand at det ikke finnes en endelig liste eller oversikt over hvor mange som har reist ut, hvor mange som har mistet livet eller reist hjem eller hvor mange barn de har fått, sa Søreide.
Overfor NTB understreker hun at alle lands myndigheter har hatt utfordringer med å finne ut av dette.
– Flere har også reist tilbake til andre land enn sitt opprinnelsesland, sier hun.
Søreide understreket i Stortinget at norske myndigheter har valgt å prioritere de foreldreløse barna, fordi de er mest sårbare.
– Dersom barn har foreldre som de er sammen med og som er i live, er det mulig å hente disse barna, men da krever det foreldrenes samtykke. Vi har ingen myndighet til å ta barn fra foreldre hvis de ikke ønsker det, sa Søreide.
Hun fremholdt videre at voksne må stå til ansvar for sine handlinger, men at barna ikke har noen skyld for foreldrenes valg.
Søreide viser til at Norge nå jobber tett med andre land, blant annet de nordiske, for å kartlegge situasjonen. Det gjøres også i dialog med hjelpeorganisasjoner.
– Vi jobber nå med mulige løsninger for å få gjennomført en DNA-sjekk, sier utenriksministeren.
Statsminister Erna Solberg (H) åpnet tirsdag for å hente hjem foreldreløse norske barn som er i Syria. Det er også åpnet for å hente hjem barna med gjenlevende foreldre i Syria, men da uten foreldrene.
Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere anslått at det til sammen er om lag 40 barn med norsk tilknytning i Syria i dag. 18 av dem er gjort rede for, og minst tolv av dem er foreldreløse.
Sju av dem er ifølge NRK barn av den drepte svensk-norske IS-krigeren Michael Skråmo, og bestefaren forsøker å få dem tilbake til Sverige. De fem øvrige kan være aktuelle for retur til Norge.
Solberg pekte samtidig på at norske myndigheter ikke har mandat til å skille barn og foreldre og hente ut barn som er med sine IS-foreldre. Barneorganisasjoner mener det vil være problematisk å utsette allerede traumatiserte barn for ytterligere traumer ved å skille dem fra foreldrene sine.