Stortingets justiskomité avga sin innstilling til den nye loven tirsdag.
To tredeler av formuen til arvelater er pliktdelsarv for livsarvingene. Pliktdelsarven er i dag aldri større enn én million kroner til hvert av barna. Dette endres nå til å tilsvare 15 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.
Stortinget skal votere over loven 9. mai, men alle de fire regjeringspartiene støtter forslaget ifølge Høyres justispolitiske talsmann Peter Frølich. Dermed vil forslaget vedtas.
Regjeringen ville opprinnelig øke minstearven til 2,4 millioner kroner til hvert av barna, men endte med å minke summen med nær en million kroner.
– Vi har justert noen av forslagene etter å ha lyttet til tilbakemeldingene vi fikk fra folket under behandlingen, sier Frølich til VG.
Den nye loven skal erstatte arveloven fra 1972 samt skiftelovens regler om dødsboskifte.
Etter de nye reglene trenger ikke lenger vitner å være til stede samtidig for at et testamente skal være gyldig.
I tilfeller der arvelater etterlater seg både livsarvinger og en ektefelle, foreslås det ingen endringer. Her vil ektefellen fortatt arve en firedel. Ektefellen skal fortsatt også ha rett til en minstearv på fire ganger folketrygdens grunnbeløp.