KrF og Senterpartiet er urolig for følgene av utdanningsreformen som er på gang i Forsvaret. Nå krever de at regjeringen legger fram en egen sak for Stortinget.
– Dette er en omlegging som forsvarssjefen advarte mot å gjøre nå. Utdanningsreformen innebærer omfattende endringer for Forsvaret, og bør gis en grundig behandling i Stortinget, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.
Sammen med Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum fremmet han onsdag et representantforslag som tar til orde for at regjeringen legger fram reformen som en egen sak som deretter blir behandlet på Stortinget.
– Vi kan ikke risikere at vi i etterkant står igjen med et svekket norsk forsvar som følge av unødvendig hastverk i dag, sier han.
Hareide og Vedum er urolige for konsekvensene av utdanningsreformen.
– Forsvarets ledere kan være under et enormt press og skal ta vanskelige avgjørelser i svært krevende situasjoner. Når offiserer og befal får kortere og dårligere utdanning, vil dette også svekke opplæringen av de vernepliktige, hevder Sp-lederen.
Vedum er spesielt kritisk til det han mener er en svekkelse av den praksisbaserte lederutdanningen i Forsvaret.
– Befalsutdanningen skal ikke lenger ligge hos hver våpengren, men sentraliseres, kortes ned og flyttes inn i et klasserom. På samme måte er det bekymringsfullt at Forsvarets offiserer nå nærmest utelukkende skal tas rett ut av videregående skole, i stedet for at man sikrer en bred rekruttering med mange erfarne soldater, framholder han.
Når personellstrukturen endres blir det også nødvendig å endre utdanningssystemet, framholder forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
Han viser til at det derfor blir to utdanningsløp, ett for offiserer og ett for spesialistbefal. I hovedsak skal offiserer heretter bli rekruttert direkte fra videregående skole og førstegangstjenesten.
– Samlet sett vil offiserskorpset få en tyngre akademisk utdanning enn spesialistene, men vi vil fortsette å kombinere all teori med praktiske arenaer, sier han.
Utdanningsløpet for befalet endres til å bli erfaringsbasert med utgangspunkt i førstegangstjenesten og påfølgende tjeneste som spesialist, ifølge forsvarssjefen.
– De fleste befalselevene vil derfor være erfarne soldater som har vært ansatt som spesialister i flere år. Dette vil gi Forsvaret mer erfarne sersjanter, sier Bruun-Hanssen.
Det var i forbindelse med behandlingen av Forsvarets langtidsplan høsten 2016 at regjeringen fikk gjennomslag for sitt ønske om å gå i gang med en utdanningsreform.
Reformen åpner for årlige besparelser på mer enn en halv milliard og innebærer blant annet at befalsskolene kuttes fra seks til én og at utdanningstiden i befalsskolen barberes fra ett år til tolv uker.
– Forsvarets lederutdanning er utviklet gjennom mange år og holder meget høyt nivå. Vi vet samtidig at det er uforholdsmessig kostbart å drive denne. Undervisningen er spredt, og det er relativt få elever per ansatt. Det er behov for å se nærmere organiseringen og pengebruken – hele tiden med det for øyet at det beste i Forsvarets utdannelsessystem skal føres videre, sier Høyres forsvarspolitiske talsperson Hårek Elvenes.
(©NTB)