Norge er unntatt fra EUs ståltoll. Det hadde ikke vært mulig uten EØS-avtalen, fastslår EUs handelskommissær Cecilia Malmström.
– Nei!
Det er Malmströms kontante svar når NTB spør om unntaket hadde vært mulig uten EØS. De tre EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein slipper alle å betale ståltoll til EU, i motsetning til for eksempel Sveits.
– Det er takket være den enestående dyptgående integreringen vi har, sier Malmström til NTB.
– Vi er jo veldig integrert med Sveits også, men ikke riktig på samme måte. Så nei, det hadde ikke vært mulig, sier hun.
Det er mange andre land EU gjerne skulle ha unntatt, forklarer Malmström. Men EU har vært nødt til å anvende regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) på en konsekvent måte.
Den nye tollen ble innført som beskyttelsestiltak for å forhindre dumping av stål på europeiske markeder etter at president Donald Trump økte ståltollen i USA.
Da beskyttelsestiltaket ble vedtatt, understreket Malmström overfor sine kolleger i EU-kommisjonen at unntaket for Norge, Island og Liechtenstein måtte «forklares tydelig» overfor andre land som ønsket det samme, som Makedonia, Sveits, Tyrkia og Ukraina.
Særbehandlingen lot seg ifølge henne forsvare nettopp på grunn av den tette markedsintegreringen med EØS.
Hjemme i Norge ble det likevel debatt.
Mens regjeringen og NHO hyllet unntaket som en viktig seier for EØS-avtalen, mente kritiske røster som Nei til EU og Senterpartiet at noe helt annet lå bak – nemlig en massiv norsk lobbykampanje opp mot EU.
De viste til at EU også i 2002 innførte beskyttelsestoll på stål. Den gang nektet EU å gi Norge unntak, til tross for EØS.
– Vi mener at det er kunstig å sette dette opp som et argument for EØS. Hvis dette var avklart i EØS-avtalen, hvorfor var det da nødvendig med så mye diplomati? spør Nei til EUs leder Kathrine Kleveland.
– Jeg kan ikke se at dette unntaket var noe som ble opplevd som selvsagt da det kom, sier hun.
I dag er unntaket gammelt nytt. Men spørsmålet kan fort bli høyaktuelt igjen.
Det skyldes trusler fra president Trump om å innføre ny toll på biler og bildeler. En slik toll kan ramme norsk industri hardt, advarer utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).
– Norsk industri produserer mye bildeler, både direkte til det amerikanske markedet og til det europeiske markedet, som da selger bilene videre, sier Eriksen Søreide til NTB.
Tirsdag var utenriksministeren på besøk i Brussel. Der diskuterte hun situasjonen direkte med Malmström.
Den svenske EU-kommissæren bekrefter at det har vært tett dialog med Norge. Da diskusjonene om ståltollen var på sitt mest intense, snakket medarbeiderne hennes med Norge flere ganger i uka.
– Og vi fortsetter å holde Norge oppdatert om hva som skjer, sier Malmström.
– Norge er ikke med i EU, men vi gjør det vi kan for å sikre at det ikke kommer noen overraskelser. Det skal være full åpenhet og informasjon, og vi lytter til Norges synspunkter, forsikrer hun.
EU i kø for handelssamtaler med Trump
EUs handelssjef Cecilia Malmström har fått mandat til å starte forhandlinger med USA om en ny tollavtale, men vet ennå ikke når diskusjonene kan starte.
– Vi er klar til å begynne å forhandle med amerikanerne. Men vi har ikke satt noen dato for når det skal skje, sier Malmström til NTB.
Når oppstart av forhandlingene må vente, skyldes det først og fremst at USA akkurat nå er opptatt med intense forhandlinger med Kina.
EUs mål er å få på plass en miniavtale med USA som kun dekker toll på industrivarer og enkelte tekniske spørsmål.
Uformelle samtaler har allerede pågått i et års tid, påpeker Malmström. Men det formelle forhandlingsmandatet ble ikke godkjent av EUs medlemsland før i april.
Håpet er at forhandlingene skal avverge en ny eskalering av handelskonflikten som ble utløst i fjor vår da USAs president Donald Trump innførte ekstratoll på stål og aluminium.
EU og USA er også dypt uenige om Verdens handelsorganisasjon (WTO) og USAs nye straffetiltak mot Cuba, påpeker Malmström.
– Men vi prøver også å ha en positiv agenda, sier hun.
– Jeg tror at om vi begynner å forhandle, så kan det gå ganske fort.