Lagmannsretten tror ikke på forklaringen til fem afghanere som hevdet de var 15–16 år gamle da de kom til Norge. Dermed opprettholdes avslaget på asylsøknadene.
Lagmannsretten setter til side en dom fra Oslo tingrett i 2017, hvor de mannlige asylsøkerne fikk medhold i at Utlendingsnemndas (UNE) avslag på asylsøknadene var ugyldig.
Striden har stått om hvorvidt afghanerne var mindreårige da de kom til Norge, og i hvilken grad de medisinske aldersundersøkelsene skulle vektlegges i aldersvurderingen.
De fem afghanske borgerne hevdet alle selv at de var 15 eller 16 år gamle da de kom til Norge hver for seg mellom 26. juli og 1. oktober 2015. Høsten 2015 ble det gjennomført medisinsk aldersundersøkelse av håndrot, tann og skjelett, der utlendingsmyndighetene konkluderte med at fire av dem var over 18 år, og en var over 17 år.
– Egeninteresse av å oppgi feil alder
Lagmannsretten har vurdert hver enkelt sak hver for seg, men dommen gir også noen generelle kommentarer om utfordringer knyttet til alder i asylsaker.
– Det kan ikke ses bort fra at den enkelte kan ha stor egeninteresse i å velge å oppgi en alder som gir ham rettigheter som mindreårig. Dette kan gi opphold, som har vært målet med flukten. Det kan også gi mulighet for familiegjenforening. Dessuten har som nevnt barn en rekke rettigheter i søknadsprosessen, som plassering på eget mottak, heter det i dommen.
Lagmannsretten påpeker at Afghanistan «ikke er et dokumentsamfunn», og at det ikke finnes et fungerende fødselsregister i landet.
– I den afghanske kulturen er det dessuten lite fokus på kronologisk alder, og hvilket år den enkelte ble født. Afghanere har generelt ikke et bevisst forhold til egen alder, og de vil vanligvis ikke ha kjennskap til sin egen fødselsdato. Dersom de har konkrete opplysninger om når de ble født, vil det ofte være formidlet med fortelling om lokale hendelser i tilknytning til fødselen eller tidlig leveår, for eksempel det året det var så tørt, da landsbyen fikk ny moské, da Taliban fikk makten og lignende, heter det i dommen.
Disse betraktningene er tatt med i vektleggingen av bevisene i saken.
– Ikke mindreårige
Begge parter var enige om at vedtakene ville være ugyldige dersom UNE feilaktig hadde lagt til grunn at søkeren ikke var mindreårig, men lagmannsretten mener at dette ikke har vært tilfelle i noen av sakene.
Retten slår fast at fire av afghanerne mest sannsynlig var over 18 år gamle på tidspunktet da vedtakene om avslag ble fattet, mens den fjerde mest sannsynlig ikke var yngre enn 17 år gammel.
I motsetning la tingretten i sin behandling til grunn at Utlendingsnemndas avgjørelser i alle de fem sakene var basert på uriktig rettsanvendelse, feil faktum og uriktig bevisvurdering. Tingretten ga også uttrykk for at resultatet fra de medisinske aldersundersøkelsene uriktig hadde blitt tillagt avgjørende vekt av UNE. Denne dommen er nå altså satt til side.
I lagmannsretten var det advokatene Hilde Ruus og Kaija Marie Folkestad Bjelland som førte saken for staten ved Utlendingsnemnda, mens advokat Jostein Løken førte saken for afghanerne. Norsk organisasjon for asylsøkere var partshjelp i saken.