Regjeringsadvokaten ser ingen grunn til at miljøorganisasjonenes klimasøksmål mot staten skal gå rett fra tingretten til Høyesterett.
Anken fra Greenpeace Norge og Natur og Ungdom direkte til Høyesterett må forkastes, konkluderer regjeringsadvokaten i sitt tilsvar til Høyesteretts ankeutvalg.
Staten ble frifunnet i Norges første klimarettssak da Oslo tingrett i januar kom fram til at regjeringens tildeling av 40 blokker for oljeleting i Barentshavet – også kjent som 23. konsesjonsrunde – ikke bryter med Grunnlovens paragraf 112.
Den såkalte miljøparagrafen slår fast at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og at ressursene skal forvaltes slik at også kommende generasjoners rettigheter ivaretas.
Miljøorganisasjonene frykter for konsekvensene dersom Høyesteretts ankeutvalg ikke slipper klimasøksmålet direkte inn.
– En behandling av saken i lagmannsretten kan forlenge prosessen med over et år. Flere selskaper har varslet at de ønsker å sette i gang oljeleting i et av våre mest sårbare områder allerede til våren. Derfor haster det med en avklaring, sier lederen i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord, til NTB.
Truls Gulowsen, som leder Greenpeace Norge, sier at klimaendringene ikke venter på ekstrarunder i domstolene.
– Klimautslippene fortsetter å øke, og penger blir investert i de tildelte lisensene. Vi ba om en direkte anke til Høyesterett for å få avklart dette viktige spørsmålet raskt. Det er synd at staten ønsker å ta lengste vei til målet, sier Gullowsen til NTB.
Regjeringsadvokaten argumenterer på sin side med at det uansett vil gå mange år med utredninger av lønnsomhet og klimakonsekvenser før det eventuelt blir snakk om mulig produksjon, og at leteboring ikke medfører noen miljørisiko som bryter med Grunnlovens klimaparagraf.
Dessuten er 23. konsesjonsrunde, som ble vedtatt av Stortinget i 2016, resultat av en omfattende runde, og sånn sett uansett gyldig, mener regjeringsadvokaten.
Som i tingretten, advarer statens jurister også mot en rettsliggjøring av demokratisk forankret politikk med brede og godt forankrede prosesser.
For miljøorganisasjonene innebærer det en stor ekstrakostnad å gå det normale rettsløpet.
– Rundt 3 millioner kroner er brukt på prosessen til nå. Det blir klart dyrere for oss med tre rettsprosesser enn med to. Men vi skal få det til, enten med kronerulling eller med en kombinasjon av kronerulling og kostnadskutt. Dette er viktig sak for oss, sier Gulowsen til NTB.
Han merker seg at regjeringsadvokaten i anketilsvaret går langt i å gi klimaorganisasjonene rett i at klimasøksmålet og spørsmål om tolking av Grunnlovens 112 er av prinsipiell betydning.
(©NTB)