Eksteriør av Aftenposten i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Enda en usaklig artikkel om Resett, denne gangen i Aftenposten. Nå er det Kenneth A. Johnsen og Sofia Rana som er frempå for å sable dem ned. Og saken de omtaler, er selvsagt Resetts kritikk av Sumaya Jirde Ali. Og når de refererer til hva Resett har kritisert Sumaya Jirde Ali for, utelater de absolutt alt av den rent saklige kritikken, og begrenser seg til kun å referere til noen enkeltstående utsagn, som de utroper til rasisme.

Dette gjelder utsagn som «hettemåke», «trygdepudding» og «spissen på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge». Vel, hva er det egentlig som kan være rasisme ved et uttrykk som «hettemåke»? Henspiller det på rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse? Ikke hva jeg kan se. En hettemåke er hvit, med en brun eller svart hette over hode. Man må vel tro at sammenligningen er valgt fordi Jirde Ali bærer hijab av det store slaget. Dessuten er hettemåken kjent for å være temmelig høylytt og litt skrikende. Hva har dette med rasisme å gjøre?

Likeledes er det med «trygdepudding». Ikke noe pent å bli kalt for. Men har det noe med rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse å gjøre? Neppe. Det samme med «spydet» av somaliere som er massefødende. De to siste uttrykkene henspiller på det ubestridelige faktum at somaliske innvandrere gjennomgående får mange barn, og at de er den gruppen innvandrere som i aller minst grad deltar i yrkeslivet. Selv om det altså dreier seg om ganske ufine uttrykk, så henspiller de altså på fakta og ikke på rase, hudfarge eller etnisk opprinnelse.

Og så omtaler vel Johnsen og Rana kritikken mot Resett med den samme vekten på hets og ufinheter? Nei, der forventer man visst rent for mye. De forteller ikke at Resett i Bergens Tidende har blitt kalt et kloakkrør og deres lesere for kloakk og søppel. De forteller ikke at samme avis påstår at Resett kun har et eneste mål, og det er å true Jirde Ali til taushet! De forteller heller ikke at Dagbladet og andre aviser helt feilaktig har hevdet at den (eneste) trusselen man har funnet mot Jirde Ali, var forhåndsgodkjent av Resett og at Helge Lurås personlig har påstått at slike trusler er noe Jirde Ali må godta.

Denne løgnen spredde seg og har blitt gjentatt av mange medier, helt ukritisk. Sannheten er altså at den sto på en Facebook-side som verken var forhåndsmoderert eller redigert av Helge Lurås, og at den forsvant etter kort tid. Johnsen og Rana unnlater også å fortelle at det ble påstått i et leserinnlegg i Aftenposten av MDG-politikeren Eivind Trædal, at Resett bare er en del av en stor og velregissert konspirasjon som går ut på å få kneblet bl.a. Jirde Ali og skremme henne fra å uttale seg mer.

Flere skribenter har også helt utilslørt sammenlignet Resett med nazister. Alt dette unnlater Kenneth A. Johnsen og Sofia Rana å nevne. De lar det heller bli stående et inntrykk av at all kritikken av Resett har vært relevant og saklig. De får seg faktisk til å si:

«Med dette bakteppet, der Resett og Lurås er ofre for en befolkningsutskiftende venstreside, oppfatter Lurås all kritikk som angrep. Angrep på ytringsfriheten og demokratiet.»

Lurås oppfatter definitivt ikke «all kritikk» som angrep. De som har fulgt Lurås i debatter, vet godt han han mener noe helt annet. Han har tvert imot tatt selvkritikk og innrømmet at det kan være vanskelig å moderere så mange kommentarer som Resett får daglig. Han har vedgått at noen kommentarer kanskje burde vært luket ut.

Dessuten må det være lov å påpeke at det innlegget der de fleste relativt provoserende uttrykkene er hentet fra, ikke var en redaksjonell kommentar, men et satirisk innlegg fra en gjesteskribent. Sammenlignet med hva slags satiriske uttrykk som ellers blir godkjent i offentligheten, er dette ikke særlig grovt. Jamfør frisøren som Løgnaslaget kalte for «nazifrisør», og ble frikjent for i retten. Sammenlignet med «nazifrisør» er det relativt uskyldig å bli kalt for «hettemåke» må jeg si.

Sannheten er at Resett av den samlede norske presse, har blitt møtt med hets, løgner og stygge påstander. Jeg har personlig ikke sett en eneste balansert, saklig kritikk av resett. De etablerte mediene ser ut til i fellesskap å mene at Resett er en fare for demokratiet og håper de vil forsvinne.

Ja, noen har sågar satt i gang en kampanje for å forhindre at Resett skal få annonsører. Det ser ikke ut til å finnes en eneste etablert avis i Norge som i virkeligheten verdsetter det mangfoldet de ellers uttaler seg så pent om. Nå har vi fått utvidet vårt mangfold i mediene, men den nyeste aktøren møtes utelukkende med hets, løgner og nazi- og rasismebeskyldninger. Den saklige kritikken er så godt som fraværende.

Kommentatoren Jarl Wåge synes tydelig han hørte lyden av fottøy som marsjerte i takt i sin kommentar om Resett i Stavanger Aftenblad. Den metaforen passer svært mye bedre til den samlede norske medieverdenens behandling av Resett. Avisverdenen marsjerer så til de grader i takt at man kan la seg skremme av slik ensretting. Konspirasjon og samkjørt kampanje er kanskje ikke så verst dekkende til avisenes taktfaste fordømming likevel?