Legemiddelmangelen er fortsatt stor i Norge. Regjeringen har satt av 4 millioner i revidert nasjonalbudsjett i forsøk på å bøte på situasjonen.
I fjor fikk Legemiddelverket 684 meldinger om medisinmangel. Situasjonen i år er enda verre. Fram til mars var det kommet over 400 meldinger.
– Legemiddelverket mottar langt flere meldinger om legemiddelmangel enn tidligere, og har behov for økt kapasitet, sier Høyres helsepolitiske talsperson Sveinung Stensland.
For å håndtere merarbeidet for Legemiddelverket og sikre bedre tilgang på legemidler har regjeringen satt av 4 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.
Årsaken til medisinmangelen er sammensatt, men mye skyldes produksjonsproblemer. Det er også råstoffmangel og hard konkurranse i bransjen.
Det er økt etterspørsel etter medisiner i hele verden. Samtidig påvirkes tilbudet av at produksjon er flyttet til Kina, India og Mellom- og Sør-Amerika.
Norge benytter blant annet antibiotikatyper som det ikke lenger er særlig etterspørsel etter ellers i verden. Vi har fått nye sikkerhetskrav til innpakninger og krav om norsk språk i innpakningen som også forsinker leveransene.
I mars måtte Statens legemiddelverk gå ut og be folk slutte å hamstre medisiner.
– Vi er bekymret for at pasientene hamstrer i en slik situasjon. Vi jobber derfor med å få lovhjemler til å prioritere og rasjonere, slik at det ikke blir førstemann til mølla. Da vil noen bli stående igjen uten behandling, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket til Aftenposten.
Han har bedt regjeringen få på plass klare regler for å håndtere problemet utenfor sykehus. Dette gjelder både prioritering, rasjonering og om man skal stanse behandling.