Integrering er et begrep som man stadig støter på i media, men det blir ytterst sjeldent definert.
I teknologiens verden er det enklere der vet man hva et integrert system er. Jeg våger den påstand at de politiske partiene og regjering med sine mange stortingsmeldinger ikke har definert hva som kjennetegner god integrering og dårlig/mangelfull integrering. Leser man offentlige dokumenter så kan man få inntrykk av at målet for integrering av innvandrere er å lære dem norsk, gi dem utdannelse og arbeid. Jeg vil heller si at å lære norsk, ta en utdannelse og komme i arbeid er en forutsetning for å bli integrert i det norske storsamfunnet.
Nå er det slik at noen kulturer har overlevd migrasjon i flere hundre år, mens andre kulturer går opp i storsamfunnet etter noen generasjoner, eksempelvis holdt norske utvandrere til Amerika for +100 år siden ikke på språket i mer enn 1-2 generasjoner, mens kinesere generelt aldri gav opp språket sitt. Jøder er eksempel på en minoritet som har overlevd i Europa i snart 2000 år, og som mange storsamfunn heller ikke har ønsket å integrere, eksempelvis gettoer med jøder i Europa.
Mitt utgangspunkt for å delta i denne debatten er at jeg har førstehåndskjennskap til at det i dagens Norge går godt an å ha sin tilhørighet/kultur i en religiøs sekt med en virkelighetsoppfatning om at man ikke tilhører storsamfunnet/verden. Ofte vil et slikt miljø ha en sterk sosial kontroll på gruppen spesielt rettet mot barn/ungdom. Undertegnede vil våge den påstanden at få mennesker i regjering/storting/forvaltning og i akademia har innside informasjon/erfaringer om hvordan sosial kontroll fungerer i religiøse sekter og langt mindre i islamske miljø.
Forskjellen i praksis på religiøse sekter og islamske miljøer synes å være at sistnevnte har mye sterkere vilje og tradisjon for å gjennomføre sanksjoner mot de som bryter normene i miljøet og blander seg med storsamfunnet. Bryter du ut av en religiøs sekt kan du i verste fall miste kontakt med familien og venner men du vil ikke bli fysisk straffet eller i verste fall drept (ref- Islams forbud mot frafall).
En indikator på integreringsgraden som myndighetene bruker er en økende andel av andregenerasjons innvandrere som fullfører høyere utdannelse. Jeg mener at dette er en veldig svak indikator da jeg kjenner til at personer fra religiøse sekter kan ta høyere utdannelse og forbli isolert fra storsamfunnet, dvs upåvirket av det «verdslige» miljøet de bor/jobber i.
Slik kan man si at å være integrert er noe langt mer enn å være en lovlydig borger som går på skole og arbeid. Dette er kun startpunktet på integreringsskalaen.
Eksempel på indikatorer på god og dårlig integrering:
- Deltar/deltar ikke i lokalsamfunnet/nærmiljø; skole, idrettslag og foreninger?
- Barna har/har ikke venner utenfor eget miljø? De deltar/deltar ikke på leirskole og aktiviteter etter skoletid?
- De voksne deltar/deltar ikke i sosiale aktiviteter på fritiden i idrettslag og klubber?
- Barn og foreldre har/har ikke venner utenom familie og klanen (sekten)?
- Det er/er ikke sosialt akseptert å ha kjæreste/ektefelle fra storsamfunnet?
I denne debatten hadde det vært ønskelig om representanter for ulike minoriteter kunne uttale seg om temaet.
Jeg tror ikke storsamfunnet kan tvinge minoriteter til å bli godt integrert hverken med gulrot eller pisk, det er et valg personer i minoritetsmiljøer selv må ta. Fakta er at noen religiøse sekter i Norge har bestått i snart hundre år uten noen vilje til å bli godt integrert i storsamfunnet. Med ett økende antall nye statsborgere med fremmed kultur og religion kan man ikke ta for gitt at flertallet av disse ønsker god integrering og derfor vil det alltid være parallelsamfunn.
Her har jeg belyst litt om integreringsproblematikken og jeg utfordrer herved lokale politikere/partier til å uttale seg om hvordan de definerer integrering. Politikerne bør også utfordres på er om det er ønskelig å gi støtte til miljøer som egentlig ikke ønsker å bli godt integrert.