Det å stå klippefast i stormen har blitt hennes varemerke og har opphøyet odelsjenta til en del av folkesjelen. Som hør og bør så flokker den rådende konsensus seg i en endeløs lang kø, der den ene mer høylytt enn den andre kniver om å ta mest mulig avstand.
Men sakens kjerne er som om de møter kjempeslangen Bøygen og de må gå utenom.
Det var ikke Listhaug som først publiserte bildet, men den innvandringspolitiske talsmannen Jon Helgheim. Han postet bildet dagen før for å markere at AP ikke er så strenge i sin sikkerhetspolitikk som de hevder. Dagen etter la Listhaug ut bildet. At det var samme dag som premiere for filmen om Utøya må regnes som en tilfeldighet.
Listhaug har initiativet, hun kan lene seg tilbake og la AP gjøre jobben. I luften henger det spekulasjoner, er AP mer opptatt av å spenne bein på regjeringen enn å fokusere på innbyggernes sikkerhet? Det ender nok med at hun går seirende ut som fremtidsrettet, og AP taper som de bakstreverske. Snakk har tatt over ørnen i norsk politikk. AP forventer at de skal ha definisjonsmakten. Men politikk er ikke snakk, det er handling. Den sterke mann, han som fører skuta inn i smulere farvann. Men nå lekker AP som en sil, det er lite politikk, det meste går i syting og klaging.
En kan spekulere i årsaken til at AP stemt imot forslaget til PST om å frata jihadister med dobbelt statsborgerskap det norske statsborgerskapet uten å gå rettens vei først. Kan det være partipolitikk? Det kan umulig dreie seg om mange, men skadepotensialet er stort. Med et norsk statsborgerskap kan de bevege seg fritt og utgjøre en fare for befolkningen i Norge og Europa. Dette er en aktuell sikkerhetsutfordring, flere av terroraksjonene i Europa har blitt utført av hjemvendte IS-krigere. Kanskje det er derfor AP hører på Bøygen og går utenom?
Det er aldri sak, men i hvilken form den blir presentert
Rommet for debatt i media er lite og ensidig, men støynivået er dertil særdeles høyt. Det er mangel på nyanser og det er alltid samme vinkling: Alle er imot Sylvi. Men det er hun som har initiativet, de andre kommer etter som et haleheng og snakker i munnen på hverandre. Da kan odelsjenta sitte der med et lurt smil – folket elsker dem som kaller en spade for en spade.
Media er sure fordi Listhaug kommuniserer til sine velgere direkte gjennom sosiale medier. Hun gjør som Trump, lar dem sitte på benken. De følger hennes publiseringer slik djevelen leser bibelen, og finner de noe så gjelder det å slå det stort opp. Da jobber de på høygir for å sette folk opp mot hverandre. Grande er sur, likeså Hareide pluss noen folk i Høyre. Samt hele AP og selvfølgelig SV og ikke minst Moxnes.
Alle sladrer til Erna så hun kan kjefte på Sylvi. Tenk for et eventyr, Sylvi må stå skolerett for Erna. At hun må avvikle sin kommunikasjon på sosiale medier og la media komme i førersetet igjen. Slik at de kan bestemme hva som kommer ut til deg og meg. Da ville nok overskriftene være noe i denne retning: «Listhaug gikk på et sviende nederlag».
AP har et alvorlig ledelsesproblem
De greier ikke å drive politikk. Det eneste de evner er å kritisere, men valgresultatet viste at det ikke er en vinner. De har overlatt plassen til Listhaug, det er hun som setter dagsorden. De andre har blitt satt på benken.