Resett skrev 12.mai om store økonomiske problemer i den svenske kommunen Filipstad på grunn av stor innvandring de siste 5-6 årene som har medført høy arbeidsledighet. Nå står kommunene i kø for å klage sin nød, tross stor optimisme da de tok imot innvandrerne.
I Hässleholm kommune i Skåne ligger det an til en betydelig lokal skatteøkning. De ikke-sosialistiske partiene Moderatene, Kristendemokratene og de liberale antyder en betydelig økning i skattesatsen og innrømmer at utgiftene i kommunen lenge har økt uten kontroll, takket være innvandringen.
Lars Johnsson (M), kommunalstyrets leder, forteller til Kristianstadsbladet om den ekstremt harde økonomiske situasjonen. Han sier det er en utfordring når et økende antall asylsøkere- og flyktninger forlater mottakene i kommunen og statens utgifter gradvis overføres til kommunene i form av sosialstøtte.
I tillegg frykter han økte utgifter i forbindelse med familiegjenforening etter at reglene er liberalisert. I 2019 forventes det å komme 450 personer på familiegjenforening til hans kommune.
Jubel da flyktningene kom
Det hørtes annerledes ut både i 2013 og 2015 da asylsøkerne strømmet inn i landet. Innvandring er en lønnsom virksomhet for skattebetalere slo OED fast i en rapport, ifølge den svenske lokalavisen. Den svenske liberale EU-kommisæren Cecilia Malmström mente Sverige trengte innvandrere på grunn av en stadig eldre befolkning og kompetanseunderskudd.
I desember 2015 kunngjorde den svenske LO-lederen Karl-Petter Thorwaldsson at «flyktninger kan gi Sverige superøkonomi». Han regnet med en vekst på 4-5 prosent i 3-4 år.
Les også: Chang Frick: Sverige vil aldri bli som det var
Problemer også i Eskelstuna
Også i Eskelstuna har man fått store problemer. I budsjettet for i år regnet man med et overskudd på 153 millioner kroner. I stedet viser en oversikt og prognose at resultatet går mot et minus på 15,8 millioner og dermed et avvik på 169 millioner.
Kommuneledelsen har forstått at innvandringen er en del av problemet, og bebuder ifølge lokalavisen Ekuriren en innstramning der innvandrere som har fått oppholdstillatelse og flyttet til kommunen, men fortsatt venter på etableringsgodtgjørelse fra staten, kan låne penger fra kommunen for å klare seg med deres opphold under dette «gapet», i stedet for å motta støtteutbetalinger. Pengene vil da bli tilbakebetalt så snart statsstøtten begynner å komme. Spørsmålet er om det er tilstrekkelig.