Ifjor kom 36.900 ikke-nordiske innvandrere til Norge, en nedgang på 5.700 fra året før. Nesten halvparten kom på grunn av arbeid.
Arbeidsinnvandringen fra land utenfor Norden økte i fjor med 900 personer, og arbeid var i 2018 igjen den viktigste innvandringsgrunnen. I 2016 og 2017 var familieinnvandringen høyere enn arbeidsinnvandringen.
Totalt kom det 15.000 arbeidsinnvandrere til Norge i fjor, fulgt av 12.700 som innvandret av familiære årsaker og 4.700 flyktninger som fikk opphold. 4.200 personer fikk opphold på grunn av utdanning, viser tall Statistisk sentralbyrå publiserte mandag.
Polakkene er den største gruppen arbeidsinnvandrere, med 3.600 fulgt av 2.000 litauere. Den tredje største gruppen som innvandret på grunn av arbeid, var indere med drøyt 800 personer.
Blant dem som kom hit til landet av familiære årsaker, ble 9.200 familiegjenforent, mens 3.500 kom til Norge på grunn av familieetablering.
En av fem familieinnvandringer i fjor var til personer som har fått opphold som flyktninger i Norge. Syrerne var i flertall blant flyktningene med 2.700 av totalt 4.700. Syrere er nå blitt den største gruppen av personer med flyktningbakgrunn her i landet.
Innvandrere fra Kongo var den nest største flyktninggruppen med i underkant av 700 personer, fulgt av Eritrea med 500 og Afghanistan med 200.
Totalt kom det 52.000 innvandrere til Norge i fjor. Samtidig utvandret 34.000 personer, noe som gir en nettoinnvandring på 18.000.
Samlet folketallsvekst i fjor endte på 32.000, noe som ga et folketall på 5.328.000 ved årsskiftet.