Eldreminister Sylvi Listhaug (Frp) skal nå utvide forsøket med statlig finansiert eldreomsorg, som ifølge en evaluering har gitt betydelig økte kostnader.
Mandag besøkte Listhaug Hobøl kommune, som har deltatt i forsøksordningen.
– Dette er et smalt prestisjeprosjekt. Det er evaluert av uavhengige instanser, og fakta er at det er dyrt og byråkratisk og at man ikke kan påvise bedre kvalitet, sier Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol til NTB.
Målet med forsøksordningen er å teste ut om statlig finansiering og statlige kriterier for tildeling av omsorgstjenester vil gi økt likebehandling på tvers av kommunegrenser og riktigere behovsdekning for innbyggerne.
– Dette er det ingen gode argumenter for å fortsette å bruke penger på. Man burde bruke penger på statlige virkemidler som gir bedre eldreomsorg i alle landets kommuner, ikke bare seks, sier Kjerkol.
I en evaluering for Helsedirektoratet heter det at forsøket har gitt økt kompetanse og samhandling og nyttige verktøy i tildelingsprosessen. Det har også gitt en opplevelse av styrket brukermedvirkning, bedre vedtakspraksis og bedre styringsgrunnlag i fire av kommunene.
Men samtidig slår evalueringen fast at forsøket har økt kostnadene til tjenestene, men ikke antall brukere.
Ordningen har gitt økte kostnader til pleie- og omsorgstjenester for samtlige brukergrupper og en videreføring av satsingen på hjemmebaserte tjenester. Forsøket har også gitt «betydelig økning i enhetskostnader på sykehjem».
Ifølge Listhaug er både Hobøl og andre prøvekommuner strålende fornøyd med ordningen, blant annet fordi de kan investere mer i ansattes kompetanse.
– Kommunen kan ta den enkelte på langt større alvor, bruke mer tid og gjøre en grundigere jobb for å finne rett omsorgsnivå. Det er et helt annet samarbeid med pårørende, og man kan jobbe mer systematisk enn tidligere, sier hun til NTB.
Opprinnelig skulle 18 kommuner delta i prøveprosjektet, men til slutt ble bare seks kommuner med. I høst skal ordningen utvides med flere nye kommuner.
– Evalueringer viser at kostnadene har økt kraftig?
– Frps utgangspunkt er at vi ønsker en statlig finansieringsordning, slik at kommunene uavhengig av sin økonomi kan prioritere pleie- og omsorgstjenester. Dette får vi nå testet ut i regjering. Kommunene som deltar, kan ikke bruke penger som er avsatt til pleie og omsorg, til noe annet, sier Listhaug.
Hun mener det er vanskelig å si hvor store ekstrakostnader det ville gitt å gjennomføre ordningen i mange kommuner.
– Det viktigste er at folk får den hjelpen de trenger, sier Frp-nestlederen.
– Jeg mener det viktigere å lytte til erfaringene til de som har vært med i prosjektet, enn til Aps svartmaling. De som har vært med, er svært fornøyd, sier hun.
Kjerkol viser til Riksrevisjonens kommentarer om at kvaliteten i eldreomsorgen varierer for mye mellom ulike kommuner, og at det mangler klare mål for tjenesten.
– Evalueringer viser at det har vært bedre kvalitetsutvikling i kommuner som ikke har vært med på forsøket, sier hun.
– Har ikke forsøket ført til bedre kompetanse og kvalitet i omsorgen?
– Jo, men mange kommuner som ikke er med, har også økt kompetansen og bedret kvaliteten, så dette kan ikke forsvare å bruke så mye penger på så få kommuner.
Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett foreslått å gi tilskudd til 900 flere og bedre heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsbolig.
Budsjettet blir lagt fram tirsdag.
– For 450 av plassene vil det være snakk om modernisering av dårlig bygningsmasse for å gi de eldre gode fasiliteter, sier eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) til NTB.
– De øvrige 450 plassene vil være nye plasser som bygges, legger hun til.
Utbetaling av tilskuddet til kommunene vil skje over en femårsperiode, og det er satt av vel 1,5 milliarder kroner til tiltaket i 2019.
Under besøk til Hobøl bo- og behandlingssenter og Løkentunet sykehjem mandag kunne Frp-nestlederen også fortelle at regjeringen i revidert budsjett har satt av 12,8 millioner kroner til anskaffelse av et nasjonalt beredskapslager av vaksine mot kopper.