Da jeg for 23 år siden kom til Norge, ble jeg møtt med vennlighet og nysgjerrighet. Veien var allerede lagt for meg, og jeg husker at jeg fikk nye venner allerede fra første dag.
Skolen var flinke til å tilrettelegge skoledagen for meg, slik at jeg fikk en norsk venn å være sammen med. Denne vennen hadde en mor som var ivrig etter å lære meg norsk og inkludere meg i det norske samfunnet. De samme ambisjonene, hadde majoriteten av mine lærere og rektor.
Man kan trygt si at sjansene mine var store for å klare meg i Norge, men de ville aldri blitt til en realitet dersom jeg selv ikke var villig til å ta i mot både veiledning og hjelp. Dersom vi innvandrere skal klare oss i Norge uten å være byrder, må vi selv ta tak i de mange mulighetene vi får kastet etter oss. Som barn, var jeg allerede veldig opptatt av å forstå dette nye landet jeg kom til. Jeg stilte mange spørsmål som kanskje for mange var «dumme», men jeg var ekstremt nysgjerrig og kunnskapstørst. Nordmenn flest svarte meg, og ikke bare svarte de meg, men de var vennlige og hjelpsomme i ettertid. Det er forskjellen på en som ønsker å integrere seg, eller som jeg liker å kalle det, verdigmessig assimilere seg.
Men innlegget handler ikke om integrering. Den handler om Norge som den vakre nasjonen jeg elsker og føler lojalitet til. Det er den nasjonen som tok i mot meg med åpne armer. Den nasjonen som inviterte meg hjem til trygghet, brunost, gratis skole- og helsevesen, frihet og muligheten til å oppleve den norske drømmen. Den opplever jeg i dag, og jeg kunne ikke vært mer takknemlig for å være en del av en så suveren nasjon.
Vi trenger mer patriotisme
Hver 17. mai kjenner jeg en brennende nasjonalisme. Det er ingen skam å føle slikt, det er faktisk sunt å være stolt av sin nasjon eller den nasjonen man har flyttet til. Norge er muligens et av få land som ikke våger å vise nasjonalisme. Hva kommer det av? Nordmenn trenger mer patriotisme, der man ikke bare føler kjærlighet for sitt fedreland, men hvor de faktisk forsvarer det med stolthet uten å bøye seg for anklager om rasisme. Nordmenn må bli mer stolte av det de har bygd av verdier.
Nordmenn har all grunn til å være stolte nasjonalister og patrioter. Om ikke annet, bare la 17. mai være den ene dagen i året der nasjonalisme ikke er knyttet til rasisme eller islamofobi.
Gratulerer med dagen, alle sammen!