Det er bra vi har noen medier som er interessert i kostnader og konsekvenser av innvandring. Dette er noe FrP har etterlyst i en årrekke. Resett er et nettsted som tar opp viktige sider ved samfunnet, som få andre er interessert i å skrive om. Helge Lurås har i mange sammenhenger fremstått som en uredd stemme for et syn mange støtter.
Resett liker også å kritisere FrP. Det lever vi godt med, men noen ganger er det grunnlag for å svare. Dessverre bærer en del av kritikken preg av dårlig faktagrunnlag. Når Helge Lurås skriver om kostnader med innvandring, så er det bra. Når han kritiserer FrP for at vi ikke snakker om kostnader til innvandring, bommer han grovt. Det er få ting FrP har jobbet så mye med, som kostnader knyttet til innvandring.
Dersom Helge Lurås hadde fulgt med i nyhetene, ville han meget raskt funnet ut at FrP i en årrekke har snakket om kostnadene ved innvandring. Det var en kamp å få gjennomslag for at dette er et viktig tema, men vi vant til slutt frem, noe som resulterte i de to Brochmann-rapportene.
FrP mener at Brochmann-rapportene var en god start, men heller ikke de er dekkende for hva som er helt nødvendig å vite om innvandring. FrPs innvandringsutvalg var nylig i Danmark for å se på hvordan danskene løser dette. Danskene legger frem en årlig rapport om kostnader knyttet til innvandring. Her kan man følge kostnader til alle typer offentlige tjenester og ytelser, og knytte disse til landbakgrunn. Dette mener FrP at Norge også burde hatt, og det burde Lurås ha fått med seg. Det kan også være grunnlag til å minne om de kampene FrP har hatt for å få frem tall på kriminalitet knyttet til innvandring, noe som er vel så viktig som kostnader.
Les også: Per-Willy Amundsen reagerer på Resetts tall: – Tvingende nødvendig å få frem et innvandringsregnskap
Det er naturlig nok bare noen deler av innvandringskostnadene som kan spores direkte i statsbudsjettet, slik som kostnader til bosetting og introduksjonsprogram. De indirekte kostnadene skjuler seg under en rekke andre poster og vil ikke være mulig å synliggjøre. Derfor må det lages egne rapporter på kostnader for innvandring, slik FrP ønsker. Helge Lurås mener vi ikke tar opp kostnadene med innvandring i forbindelse med statsbudsjettet. Det tyder bare på at Lurås ikke har fulgt med på budsjettdebatten i Stortinget. Jeg har ved hvert statsbudsjett tatt opp disse kostnadene, i tillegg til at dette er tatt opp i forbindelse med en rekke andre saker.
I starten av mai la FrPs innvandringsutvalg frem hele sin rapport. Her tar vi ikke bare til orde for et innvandringsregnskap, men en åpenhetsreform rundt alle sider ved innvandring. I tillegg vil vi vil ha et integreringsbarometer som kan måle om integreringen lykkes. Denne første rapporten skulle bare ta for seg integrering, neste rapport skal handle kun om innvandring. Lurås kritiserer oss her for å ikke benytte sjansen til å tenke prinsipielt om innvandring, for eksempel si at Norge ikke skal ta imot flyktninger.
Denne kritikken kan tyde på at Lurås faktisk ikke har lest rapporten heller. Det står klart og tydelig at det er neste rapport som skal handle om innvandring. Det er der vi vil komme med den prinsipielle og nye tilnærmingen til innvandring. Likevel har vi allerede nå gjort det klart at vi anbefaler å ta imot null kvoteflyktninger. Lurås bommer altså her også.
Å få kritikk for ikke ta opp viktige saker skal vi tåle, dersom det stemmer. Men å få kritikk for og ikke ta opp saker, når vi så ettertrykkelig har tatt det opp en rekke ganger, fremstår som merkelig. Spesielt sett i lys av at vi er det eneste partiet som faktisk gjør noe med det, og også er det eneste partiet som blir kritisert.