Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix

Debatten om ACER som herjer nå er en debatt som burde ha funnet sted for lenge siden. Men den er kommet opp nå rett i forkant av vår Stortings avstemming om vi skal gå inn i ACER eller ikke.

ACER og «de smarte målerne» er to av virkemidlene i Energidirektiv III som ble vedtatt i 2009. Hensikten med det er å effektivisere utveksling av strøm mellom EU landene, men også å endre den vertikale strukturen der produsent og distributør ofte kan være det samme selskapet. Som om Statnett og Statkraft var det samme selskapet, og splitte disse i to suborganisasjoner i det minste.

For Norges del er denne problemstillingen dermed av mindre betydning. Det som er langt viktigere for oss er å ta vare på vårt komparative fortrinn billig strøm er for konsumenter og industri siden elektrisitet også nyttes i stor grad til oppvarming her.

Men EU ser seg blind på utveksling av fornybar energi. I 2016 kom de derfor også med et 1000 siders tillegg til direktiv III, som kalles Energidirektiv IV. Dette omhandler nettopp utveksling av mer fornybar energi mellom EU landene gjennom ACER i fremtiden. Debatten i Ap om deres 8 punkter er da misvisende. Punktene er ikke vanskelige å oppfylle samtidig som EU får tilgang til mer fornybar energi fra Norge, noe som er hele hensikten med direktiv IV!

Uttalelser som at vi ikke behøver å godta disse planlagte utvidelsene hvis vi ikke ønsker det, fra både regjering og Ap, får jeg da ikke til å henge sammen. Det virker som om strategien er å akseptere ACER, snakke kritisk mot dette, men la systemet ta over i det stille!

Når vi ser at EU ønsker mer av norsk fornybar energi i fremtiden så er det ikke vanskelig å legge to og to sammen og skjønne at det er dette som blir realiteten om ikke lenge, blir vi med i ACER. Når tyske storkonsern ikke bare kjøper opp det som er tilgjengelig av småkraft og investerer stort i vindmølleparker så er meldingen helt klar, det blir flere kabler til kontinentet så strømprisen vil gå markant opp!

Men hvorfor har hverken regjeringen eller Ap tatt opp denne debatten før, ja, hvis de er så skeptiske til det fjerde Energidirektiv som de hevder? Gjennom å drøfte saken grundig ville de da kunne sanket støtte for sitt syn, nå risikerer regjering og Ap å vedta en sak som befolkningen overveiende er i mot!

Denne mangel på transparens er slående. Ja, den er alarmerende, for den nærer en tvil og skepsis til hele vårt politiske system om at vi, som land og folk, er i ferd med å bli lurt opp i stry, og flere uttalelser fra Støre bekrefter dette samrøret mellom Ap og regjeringen i denne saken.
Det er ikke vanskelig å etterlyse mer innsyn her. Vi har tydeligvis ikke et så åpent system som vi skryter av!

Men EU henviser til klimapolitikken og Paris-avtalen for å begrunne utplyndring av norske elektrisitets ressurser.
Støre bekreftet dette gjennom sitt utsagn om at EU nok ikke vil være særlig velvillig til å hjelpe Norge med Paris-avtalen, som han sa. Underforstått, Støre tror heller ikke på at vi har en reell mulighet til å oppfylle Paris-avtalens krav mot Norge, men selger vi arvesølvet vårt så er det ikke så farlig med den avtalen, likevel!

Så mye for angsten for CO2! Stortinget er blitt et teater hvor den ene tragedien avløses av den andre. Det eneste som kan redde oss ut av dette uføret er at befolkningen i stedet for å boikotte valgene heller går inn i de partier som de er minst uenige i og stemmer ut de representanter til Stortinget som nå vil stemme for ACER den 22.! Det kan kanskje få enkelte av representantene til å tenke seg om to ganger før de nå skal stemme!