I en mye omtalt Fafo-rapport kom det frem at hver femte respondent (26%) sa seg helt eller delvis enig i utsagnet «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».
Flere sa seg overrasket og sjokkert over tallet. Trine Skei Grande uttalte at «Jeg bet meg mest merke i at dette var tall vi ikke trodde var så ille som rapporten viser. Problemstillingene har ønsket å provosere frem at fordommene er mer i overflaten enn vi tror i det norske samfunnet. Jeg håper dette fører til offentlig debatt som gjør at noen tenker seg om.»
Men en som ikke sa jeg overrasket, var leder av SVs inkluderingsutvalg Marian Abdi Hussein, som i likhet med Grande var invitert til Dagsnytt 18, 20.05.19.
– For veldig mange rasifiserte (sic.) mennesker…vi snakker om rasisme hele tiden. Det handler om de menneskene som er påvirket av rasisme, de snakker om det hele tiden, så vi blir jo ikke overrasket.
Hun trakk deretter frem spørsmålet stilt om rase og intelligens, og uttalte:
– Når det viser seg at 25 % mener at mørke mennesker er mindre intelligente enn…
Hvorpå hun blir avbrutt av programleder Sigrid Sollund som sier: – Det kommer vel ikke helt fram, men at noen raser… som det ble nevnt da.
– Ja, ikke sant og så får man på en måte.. det blir opp til hvermansen å spekulere i hvorvidt man mener det var hvite menn.., svarer Hussein med et smil, og fortsetter: – Jeg tror jo også at det henger sammen med de 39 % som mener at en person med somalisk bakgrunn aldri kunne bli norsk. Her er det noe som henger sammen.
Bufdir-direktør Mari Trommald var også i studio og ble kritisert av Hussein for at det kun var «hvite mennesker» som var invitert til å holde innlegg da Fafo-rapporten ble lagt frem på Litteraturhuset tidligere på dagen.
Programleder Sollund spurte hva Trommald ble mest overrasket over i rapporten.
– Vi ble nok ganske overrasket over dette med rase, for her gjorde jo forskerne et lite grep ved at de spør befolkningen om enkelte raser har en høyere intelligens enn andre. Og det de gjør da er at man blir invitert til å godta premisset rase først, og etterpå viser at man da har et hierarki av raser hvorav noen er mer intelligente enn andre. Og det er et funn som jeg ble veldig overasket over.
– Og nå hører vi her da at dette blir tolket til å gjelde svarte mennesker for eksempel, men vet vi det? Hva sier et sånt svar i det hele tatt? spør Sollund.
– Det det sier er at rase lever som en forståelse eller en idé om hvordan man kan lage seg stereotype forestillinger om en gruppe mennesker og her eksemplifisert som intelligens. Nå var det bare et spørsmål som ble stilt om dette, men vi tenker at det er viktig å følge opp dette mer for å se på hvordan dette ser ut i befolkningen.
Flere innvandrere har «rasestereotypier» enn etniske nordmenn
Marian Abdi Hussein fra SV tolket åpenbart disse tallene som uttrykk for at hvite nordmenn i stor grad mener svarte er mindre intelligente enn hvite. Men de faktiske tallene i Fafo-rapporten tilsier et noe mer nyansert bilde av hvem som mener at noen raser er mer intelligente enn andre.
For gjennomsnittstallet for alle de spurte er 26 %, fordelt som 29 % blant menn og 23 % blant kvinner. Mellom aldersgruppene varierer det mellom 21-31 %, i liten grad mellom by og land, og det spenner fra 19-30% når det gjelder utdanningsnivå.
Men Fafo har også gitt en egen kategori til de som har innvandret til Norge. Det vil si førstegenerasjons innvandrere. Og blant dem er det hele 32 % som er helt eller delvis enig i utsagnet om at noen raser er mer intelligente enn andre. Det vil si at innvandrerne trekker gjennomsnittet opp.
For folk som har reist litt rundt i verden kommer det kanskje ikke som noen stor overraskelse at det ikke bare et hvite mennesker som tenker i rasekategorier, og ei heller at de fleste mennesker tenker at deres egen rase er bedre enn andre.
Men i motsetning til hvordan norske medier har fremstilt disse funnene til nå, så tyder altså Fafo-tallene på at rasetenkningen (rasismen?) er mer utbredt blant innvandrere i Norge enn det er blant nordmenn.
Folk som «har lest Document.no eller Resett siste uke» er blitt gitt en egen kategori i undersøkelsen, og blant dem er det 41 % som er helt eller delvis enig i utsagnet «Jeg tror noen menneskeraser rett og slett er smartere enn andre».
Finnes raser?
Fafo-rapporten sier for øvrig ingenting om noen «menneskeraser» faktisk er mer intelligente enn andre, eller om det i det hele tatt er forsket systematisk på det, eller om det er mulig å finne noen klare svar på, og således om det er et faktuelt riktig eller galt svar på spørsmålet respondentene har blitt stilt.
Det rapporten sier, er følgende: «Rasebegrepet er på mange måter diskreditert i dag, nettopp fordi det tidligere gjerne ble gjort feilaktige koblinger mellom slike synlige trekk som ble assosiert med «raser», og mentale egenskaper som moral og intellekt. Det la grunnlag for oppfatningen av at det finnes ulike «menneskeraser» med ulik verdi (Berg-Nordlie, 2018, 21.12). Noen forskere argumenterer imidlertid for at man fortsatt bør bruke rasebegrepet, selv om «rase» ikke har noen reell biologisk betydning. De hever at så lenge mennesker fremdeles blir forstått, og rangert, av andre etter ytre kjennetegn som hudfarge og hårfarge som blir gitt kulturell og moralsk betydning, så vil «rase» være en viktig faktor for hvordan mennesker med ulike fysiske trekk blir møtt i dagens samfunn – det vil være vanskelig å forstå diskriminering uten å tematisere «rase» (Andersson, 2017).