Hvorfor er vi her i dag? Er det fordi at Listhaug er rasist, eller fordi at et sitat er tatt helt ut av kontekst? Fakta er at hele denne saken har tatt helt av, og jeg er skremt av hvor lett folk lar seg forføre av godhetsdisipler på venstresiden.
Hvorfor har det blitt slik? Jeg tror at rett og slett at folk føler seg presset til å være på den riktige siden, et godt bevis på dette er her å nå: til og med nå føler jeg at jeg gjør noe galt, selv om jeg står her ene og alene for å forsvare sannheten, ytringsfriheten og det antirasistiske arbeidet. Sannheten må fram og jeg blir bare mer motivert av falsk propaganda i media. Senest i dag kunne man også antyde i media at vår demonstrasjon kom til å bli en samling av rasister.
Vi kan ikke kontrollere hvem som møter opp på en offentlig plass, selv om vi er mot rasistiske holdninger. Poenget er at denne type negativ vinkling er fullstendig galskap, og jeg er overbevist om at media og venstresiden er skremt over den store positive responsen Sylvi Listhaug har mottatt. Hvorfor skulle de ellers vinklet det meste til å være fremmedfiendtlig og kaldt?
Til og med blomster blir vinklet som rasistisk, og nå har man en slags motkampanje på Facebook-innsamling av penger til Leger uten grenser. La det være klart, vi er også strålende fornøyd med denne innsamlingen og vi håper det blir samlet inn til rekord, men jeg mener likevel at denne type «min verdi er bedre enn din verdi» burde vært unngått. Det er lov til å ha to tanker i hodet på samme tid.
Stigmatiseringen mot høyresiden og stempling av vanlige folk har gått så langt at mange er bekymret for å møte opp i dag på grunn av frykt for stigmatisering. Se bare på alle godhetsdisipler som spyr ut med galle på internett og i media. AUF-lederen Mani: «Kast kjerringa på hue ut av regjeringa», eller Eskil Pedersen som fyrer opp med blomsterkrig på Twitter, eller Inga Marie Thorkildsen som indirekte kaller vanlige folk for rasister. Hvor er de kritiske kommentarene til disse hvor man spør om agenda og årsak til denne type stigmatisering? Er det slik at man må bli godkjent av venstresiden for å gå fri, eller må jeg være en muslimsk innvandrerkvinne med hijab som sier «fuck Listhaug» for å bli hyllet og godkjent.
Jeg må bare poengtere en viktig sak en gang til, det kan hende at det er noen fra venstresiden her. ER jeg rasist? NEI! Er det rasistisk å sende blomster til en statsråd? NEI!
Tilbake til sakens kjerne, jeg mener at det er en skam at mobbing, trakassering og stigmatisering kan foregå på denne måten, og jeg mener at media må skjerpe seg for de bidrar til splittelse av folket. Det kan ikke være slik at man skal føle frykt ved å støtte en statsråd, og at dette kan stemples som rasistisk og fremmedfiendtlig.
Jeg er ikke redd for å gi min støtte til Listhaug, men jeg vet fra tidligere at dette kan gi venstresiden enda en grunn til å diskreditere meg og Ex-Muslims bevegelsen i Norge. I don´t care! Jeg er her som Cemal, og jeg mener at man må tørre å stå opp for sine verdier – uavhengig av trusler og stigmatisering.
Jeg blir provosert over all urettferdighet og rasismen i samfunnet, blant annet mot Sylvi Listhaug. La oss se litt tilbake i tid. For ett år siden stod jeg her og holdt en appell mot tvangsekteskap. Under min tale ble jeg buet ut av feministene Kvinne Gruppen Ottar, fordi jeg ga ros til Listhaug som faktisk var den eneste politikeren som invitert Ex-Muslims Of Norway inn til samtale. Listhaug ønsket innspill fra oss angående handlingsplanen mot tvangsekteskap, nettopp for å stoppe denne ukulturen som mange dessverre opplever i Norge den dag i dag.
Feministgruppen Ottar valgte derfor å forlate arrangementet før min tale var ferdig. For Ottar var det tydeligvis verre å høre noe positivt om Listhaug, enn det var viktig å høre og støtte appellen som skulle støtte de unge jentene som blir tvangsgiftet her i Norge! Hva skal man si? Dette var tydeligvis ikke interessant nok for vår statskanal NRK, som forsvant før appellen var over – Vi har enda ikke sett noe opptaket fra denne samlingen,.
Sånn er det blitt, helt skremmende!
Tenk, i dag er vi her for å vise vår støtte til en av landets modigste politiker, fordi hun blir hetset, trakassert, drapstruet og møter stor svartmalingskampanje på grunn av hennes Facebook innlegg. Hun ønsket et lovforslag som kan frata IS-krigere det norske statsborgerskapet. Og dette stemte AP nei til. Så postet Listhaug på Facebook at AP setter terroristers rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Og skrev hun:
«Vi vil inndra pass og statsborgerskap til fremmedkrigere og terrorister raskt og effektivt! Det vil Arbeiderpartiet stemme ned. I kampen mot terror kan vi ikke sitte og toe hendene våre!»
Hva er egentlig problemet her, er dette en spøk? Lignende regler er allerede innført i andre vestlige lang. Jeg er helt enig med Sylvi og mange av mine svarte innvandrervenner også enig med henne. Ja, vi ønsker til og med strengere regler. Kast alle jihadister ut av landet! Er vi rasister, fremmedfiendtlige eller ytre høyre nå? NEI. Hvor mange islamistisk terror angrep må ramme vesten for at venstre siden skal våkne opp? Er retorikk viktigere en handling?
Se for eksempel på alle de fine store blomsterpottene i gatene her. Hver gang jeg er i Oslo blir pottene større og flere. Alle disse tunge, store pottene er ikke bare blomsterpotter for å pynte byene i Europa. Jeg håper virkelig at vi alle vet hvorfor vi har disse plassert ut i gatene?
Tilbake til saken. Jeg er her i dag fordi mitt personlige inntrykk av Norge er: Demokratiet og ytringsfriheten gjelder så lenge man er enig med venstresiden. Hvis de ser at du er uenig vil de først fortelle deg hva som er det «ultimate riktige», Alt som er riktig for deres ideologi, må være det riktige for alle som bor her i landet. Deretter blir deres propagandamaskiner som blant annet statskanalen NRK og de fleste main stream mediene med på å holde liv i deres holdninger og ideologi. Det er ytterst sjelden at jeg føler at media er nøytral. Se blant annet på dette med hijabpromoteringen uten å utfordre eller debattere om hjiabens negative sider.
Hvis man er uenig med venstresidens tankegang da blir man fort stemplet som konspirasjonsteoretiker, rasist, fasist, islamofob, muslimhater, fremmedfiendtlige, splittende, hatefulle, umenneskelige, hjerteløse eller ytre høyre. Jeg blir selv stemplet gang på gang.
Hva betyr egentlig disse begrepene som mangfold, ytringsfrihet og demokratiet for venstre siden? Det lurer jeg på!
En siste ting. Jeg er ikke her bare for å gi min støtte til Listhaug.
Jeg er her fordi jeg ønsker at det er på tide at vi slutter å kalle ærlige ikke-rasistiske ytringer og islamkritikere for muslimhatere, og innvandringskritikere som fremmedfiendtlige. Ønsket om å bevare og ta vare på den norske kulturen betyr ikke automatisk at man er rasist og eller fremmedfiendtlig.
Ytringsfriheten er en av våre viktigste verdier. Det er nettopp denne verdien som ofte skiller østen og vesten fra hverandre. Hvis denne verdien mister sin mening da er det alt har tapt. Alle taper.
Jeg er en innvandrermann med muslimsk bakgrunn som er anti-rasist, sterk islamkritike og, frihetsforkjemper som føler sterk tilhørighet til Norge, ønsker å ta vare på landet, kulturen og verdiene i dette vakre landet. Og jeg er her i dag for støtte til Sylvi. Er jeg en hatefull rasist nå?
Det er også noen som har en rar mentalitet hvor de tenker: Hvis du er hvit i huden og støtter Sylvi da er du sannsynligvis også en rasist, er du mørk i huden og støtter Sylvi da er du muslim hater eller, kokosnøtt (som hvit inni og svart utenpå).
I to og halvt år har Ex-muslims of Norway og jeg opplevd mye rart og har vært spesielt vitne til venstresidens usynliggjøring, diskreditering og stemplingsstrategi mot personer som har ærlige og ikke politisk korrekte ytringer.
Vi må fortsette å snakke om elefanten i rommet, la oss snakke om den flerårige innvandrings og integreringspolitikken, snakk om all ukulturene og de totalitære ideologiene som implementerer seg inn i samfunnet. Bli en ekte frihetsforkjemper uten stigmatisering. Vi er alle mennesker.
Stå på Sylvi Listhaug!
Takk skal du ha, og takk til alle dere ikke-rasister som har møtt opp på kort varsel.
(Jeg har nevnt begrepet venstresiden flere ganger. Med dette mener jeg «reggressive-left», «den Islamo-venstre siden» Islamo-venstre siden er de som blir rørt av glede og renner tårene deres når de ser en kvinne med hijab. For mer info om dette begrepet, se talen til Walid Al-Kubaisi).