Dessverre ga Erna etter for et voldsomt følelsespopulistisk press og en intens hetskampanje fra AP og deres lojale PR-medarbeidere i media. Ser man på sakens innhold, er det snakk om at en justisminister svarte på APs vegring mot at departementet kunne frata hjemvendte IS-krigere passet uten å gå veien om domstolene, ved å si i klartekst hva dette betyr.
I mine øyne er dette å sette terroristers interesser høyere enn landets sikkerhet. Dette standpunktet burde også fått full støtte fra hele regjeringen. Men med en islamvennlige Erna og en islamomfavnende Skei Grande i regjeringen, ga Erna etter, og ga jaktlaget først lillefingeren, og etter hvert hele hånden, i håp om at den ikke ville bli kappet av. Nå kan det vise seg at den blir det allerede, og Erna vil sitte igjen som den store taperen. Men slik går det når man prøver å mate krokodillen i håp om at den spiser henne sist.
Gårsdagens selsomme forestilling fra Knut Arild Hareide kommenteres flere steder. Én ting har Hareide rett i. Dette stikker dypere enn facebook-memen. Stormløpet mot henne grunner i et dirrende hat mot Listhaug som person – for Krf sin del handler det nok om at hun har bidratt til å sette søkelyset på Krf og Hareides lefling med totalitære krefter, noe som antakeligvis bidro til Krf sitt dårlige valgresultat.
Så lirer Hareide nærmest gråtkvalt av seg en regle om hvor forferdelig det var av Listhaug å si at AP, «det eneste partiet i Norge som er rammet av terror», satte terroristers interesser foran nasjonens sikkerhet! Noe så aldeles grusomt!!
Her løper Krf villig APs ærend ved å trekke 22. juli – et fullstendig uvedkommende element – inn i saken. Dermed blir Listhaugs påstand til et angrep på noe hellig (som det er påpekt i artiklene «Politisk Jihad» på document.no), nemlig partiet AP, som i egenskap av terroroffer visstnok ALDRI kan være skyldig i noe som har med terror å gjøre. Dette er en holdning som i mine øyne både er kvalmende populistisk og dessuten kun basert på følelser. Hareide er dermed med på å sette grenser for hva som kan nevnes – eller ikke nevnes – selv om man henviser til rene fakta. Det er en skam at mennesker som Hareide har plass i norsk politikk.
Hareide sementerer med dette medias og sin egen vinkling av saken – at Listhaug har såret følelsene til overlevende fra Utøya. Derfor blir de opprørte når folk ikke stiller opp på denne fordreide vinklingen og sender Listhaug blomster. Selv dét blir «sårende».
Med dette sier Rødt, SV, AP, Krf og Sp at Arbeiderpartiet aldri kan beskyldes for å lefle med terror. AP kanoniseres dermed som hellig ku. I dette skinnet blir bildet av Støre og AP grelt.