Kampanjejournalistikk assosieres ofte med noe negativt, selv om det ikke trenger å være slik. Ulike aviser driver fra tid til annen kampanjejournalistikk. Det kan dreie seg om en lokalavis som engasjerer seg for eller mot en broutbygging, det kan dreie seg om en asylsak eller det kan dreie seg om vår tids store spørsmål.
Som klimasaken.
Det er dette VG driver med nå.
«I dag streiker 10.000 for klimaet» skrev avisen på sin egen forside tidligere fredag og fortsatte slik: «Tiden er i ferd med å renne ut i mange land».
Inne i saken får man tips om hva man kan gjøre for miljøet «som enkeltperson» og de streikende elevene hylles fordi de «bryr seg om fremtiden» Samme dag publiserer VG et stort intervju med Gretha Tunberg som snakker om hennes egen Apserberdiagnose (bak betalingsmur).
Det er ingen kritiske røster. Det er ingen som uttaler seg om hvorvidt skolebarna oppnår noe gjennom å toge i gatene. Det er ingen som undrer seg over hvorvidt disse barna forstår hva slags påvirkning deres egne krav vil ha på den levestandarden de har vokst opp med.
Les også: Fastlimte klimaaktivister fjernet fra Norges Bank
Det er greit nok. Det er kampanjejournalistikk. Men VG burde være voksne nok til å innrømme at det er dette de driver med.
Av en eller annen grunn tror jeg ikke det kommer til å skje.