Gårsdagen var uten tvil en vemodig dag i norsk politikk for mange av oss. Sylvis fravær i regjeringen kommer kanskje ikke til å utgjøre en forskjell i praktisk politikk, men nå kan hun også i større grad fronte sine standpunkter og drøfte de sakene hun vil, slik hun vil. Det kan være vel så bra å ha en offensiv Sylvi Listhaug på Stortinget som i regjering.
Og vi har mye å ta tak i. Om det er en ting de siste dagenes debatter har gjort meg smertelig klar over, så er det at den såkalte kulturkrigen, eller striden om flerkultur og innvandring om du vil, fortsatt må utkjempes. Vi er ennå ikke der at vi kan si at vi slår inn åpne dører. Langt derifra. Frontene er mer markante enn de har vært på lang tid.
De som stempler, håner og lyver om sine meningsmotstandere har fortsatt påvirkningskraft. De får fortsatt taletid i debatter. De får fortsatt i altfor stor grad stå uimotsagt, og når de blir utfordret, blir de, etter min mening, ikke møtt med de beste argumenter.
Når det er sagt har vi i Resett all mulig grunn til å være stolte av vår redaktør Helge Lurås og hans eksemplariske, sindige og seriøse opptreden i Dagsnytt 18 på mandag, der han ble regelrett skjelt ut og sjikanert av den kontroversielle, venstreradikale bystyrepolitikeren fra MDG i Oslo, Eivind Trædal.
At Trædal sitter i mitt bystyre her i hovedstaden og kan sitte og lyve om, hetse og trakassere en motdebattant slik han gjorde, det er totalt upassende. Han er polariserende, skaper hat, både mot seg selv og sine kritikere. Han er uegnet som politiker. Partiledelsen i MDG burde ta Trædals opptreden i debatten til etterretning, dersom de vil fremstå som et noenlunde voksent parti.
Trædal minner litt om den svenske «historikeren» Henrik Arnstad, som er kjent for sine febrilske og hysteriske utsagn der han anklager alt som ligner innvandringskritikk for rasisme.
Påstanden om at Resett sprer «høyreekstrem propaganda» faller på sin egen urimelighet når man ikke engang kan presentere å gi et eksempel. Hvilke nyheter er det vi har omtalt som er propaganda og løgnretorikk? Er det alle tilfellene av grooming i Storbritannia? Politiet som forteller oss om eskalerende nivåer av trakassering, vold og trusler mot betjentene?
Jeg syns det er bra Helge forholdt seg rolig som han gjorde, men det er en utfordring at Trædal kan komme unna med påstander om at Helge personlig har hetset minoriteter og at han skal ha sagt at Sumaya Jirde Ali er et somalisk spyd, uten at disse påstandene i tilstrekkelig grad blir parkert som de løgnene de rent faktisk er.
Så kan man spørre Rune Berglund Steen, som påstod at Helge er innvandrerfiendtlig, om hva slags innvandringskritikk som egentlig er innenfor. Han var tidlig ute og snakket om skillet mellom kritikk og fiendtlighet, uten å egentlig gå noe særlig inn i hva det er, og festet samtidig merkelappen «fiendtlig» på min redaktør.
Uavhengig om Sylvi Listhaug sitter som justisminister, eller om Trædal noensinne får komme på Dagsnytt 18 igjen, så vil kampen for en ansvarlig, moderat innvandring, som ikke setter nasjonalstaten, og bærekraften i velferdsmodellen over styr, fortsette med uforminsket styrke. Etterhvert som flere åpner øynene for hva som foregår i Europa, vil Trædal og co. bli alt mer desperate. Det vil bli langt tøffere fremover.
Rolig retorikk
Samtidig er det også behov for å markere tydelig avstand til Hans Rustads borgerkrigsretorikk. Vi skal kalle en spade for en spade, og det er på ingen måte borgerkrigstilstander i dette landet. Vi er ennå et samfunn som det stort sett er svært godt å leve i. Motsetningene vi opplever nå handler om politikk og retorikk, ikke om gatekamper eller sammenstøt. Enn så lenge i alle fall. Det multikulturelle eksperimentet er nemlig kun i en tidlig startfase. Vi har ikke sett noen ting ennå.
At motsetningene, segregeringen og eroderingen av det nasjonale fellesskapet potensielt kan lede til borgerkrig en gang i fremtiden er udiskutabelt. Det er ingen konspirasjonsteori, vi har havnet i dette uføret fordi vi er naive, sensitive og skyldbelagte etter å ha hatt det veldig trygt og godt i vår velstandsboble i lang tid. Vi står i en situasjon der nordmenn ikke nødvendigvis er den dominerende etniske og kulturelle gruppen i sitt eget hjemland om 100 år.
Men å sitte i det som for de fleste av oss fortsatt er et velstående og stabilt land og snakke om borgerkrig, det er med på å sementere stemplingen av innvandringskritikere som paranoide konspiratorikere som ser spøkelser på høylys dag. Det er vi ikke tjent med.