Christian Anton Smedshaug leder AgriAnalyse. I en kronikk i Klassekampen 15. mai kommer han med hard kritikk mot norsk energi- og industripolitikk.
Smedshaug er bekymret for norsk økonomi. Statsbudsjettet gjøres opp med nesten hver femte krone fra oljefondet, og Fastlands-Norges økende importunderskudd, som er på 250 milliarder kroner, finansieres av en oljeeksport på over 500 milliarder. «Vi prater høyt om omstilling av norsk økonomi, men oljeavhengigheten er økende,» skriver han.
Resett har tidligere skrevet om kostnadene ved innvandring, men Smedshaug fokuserer på andre politisk styrte poster. En av disse er elbiler. I Norge er det 200.000 elbiler, hvorav 40.000 av merket Tesla. «Tenker vi oss at det er 10.000 tilsvarende dyre elbiler i tillegg, så er det gitt avgiftslette på 25 milliarder kroner bare på disse 50.000 bilene. Om de øvrige 150.000 elbilene representerer et avgiftskutt på 200.000 kroner hver, så vil dette utgjøre 30 milliarder kroner og da altså anslagsvis 55 milliarder kroner totalt i stimuli for elbiler – til nå,» skriver Smedshaug.
Med en så betydelig avgiftslette, tilsvarende en halv million for de dyreste merkene, etterlyser han en «industriell plan» og nevner norske underleveranser til bygging av bilene, bygging av hurtigladere, med mer.
Vindkraft
En annen voldsom norsk satsing med minimal industriell effekt er landvind. Ifølge Smedshaug har Norge verken patenter, industri eller primærkapital til utviklingen.
– I tillegg må det bygges omfattende veinett for tunge kjøretøy, slik at installasjoner på mange titallstonn kan plasseres på åsrygger og fjellknatter. Veiene lages med gravemaskiner, dumpere, borerigger med mer, som importeres akkurat som vindmøllene. Og nesten hvert av disse anleggene er større enn de største enkeltinvesteringene i norsk industri. Det største på Fosen koster mellom ti og tolv milliarder kroner. Den samlede summen som er brukt på landvind av private investorer til nå er foreløpig ukjent, men det dreier seg om mange titalls milliarder, skriver han.
Les også: Bedre med en ærlig kommunist, enn en falsk skapsosialist
Landvind er for tiden subsidiert med 15 øre/kWh i 15 år fra prosjektene kommer på nettet. Frem til 2021 vil verdien av subsidiene utgjøre om lag 25 milliarder kroner. Kostnadene ved å bytte ut de gamle strømmålerne med smartmålere, har en kostnad på minimum ti milliarder kroner. Heller ikke disse er produsert i Norge, påpeker Smedshaug.
Feller hard dom
Han mener satsingen på elbiler og landvind er «nær uforståelig» fordi Norge kanskje har «verdens beste energisystem med nok vannkraft som har en produksjonskostnad på om lag fem øre per kWh.»
– Et sentralt problem er at de årlige investeringene i kraftforsyning har løpt løpsk på grunn av den store vindkraftutbyggingen. Med ny landvind får vi stadig nye kostnader på overførings- og sentralnett. Dette utgjorde i 2018 40 milliarder kroner bare til kraftforsyning – eller knapt det dobbelte av totale industriinvesteringer samme år. Disse kostnadene havner hos norske forbrukere og norsk næringsliv, som allerede opplever økte strømpriser og nettleiepriser på grunn av de stadige utbyggingene av kabler til kontinentet. Og skal kraftinvesteringene lønne seg, må det bygges nye kabler til EU for å øke overføringskapasiteten. Slik stiger kostnadene ytterligere, samtidig som industrien over tid risikerer høyere kraftpriser og ny etablering av kraftforedlende industri blir stadig vanskeligere – og skjer jo også i liten grad.
– Verdikjedene henger ikke sammen, og nå bruker vi penger på import framfor egen utvikling og er pionerer på import av utenlandske verdikjeder framfor å utvikle våre egne. Konsekvensen er et Norge som ikke blir omstilt, men derimot stadig mer oljeavhengig. Faren er at verdens beste kraftsystem blir som NSB: brutt ned til det ukjennelige av aktører som optimaliserer utelukkende for egen fordel, mens systemet totalt sett fungerer stadig dårligere, avslutter Smedshaug.