Regjeringen la fredag fram et forslag om å innføre et forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i utdanningsinstitusjoner mens undervisning pågår. Det innebærer en betydelig endring fra det opprinnelig forslaget som ble sendt på høring i fjor sommer. Da ønsket regjeringen et forbud på hele utdanningsinstitusjonens område, i alle situasjoner og gjennom hele arbeidstiden. Da Venstre kom inn i regjering på nyåret, fikk de endret på forslaget, fortalte forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), da hun la fram forslaget sammen med kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) og finansminister Siv Jensen (Frp).
– For Venstre har det vært viktig å ramme inn dette forbudet til å gjelde i undervisningssituasjoner. Særlig gjelder dette universiteter og høgskoler, der det er voksne folk som må kunne ta selvstendige vurderinger om tildekking utenfor klasserom og forelesningssalene. Samtidig må elever, studenter og lærere kunne se ansiktene til hverandre, og vi mener vi har funnet en god balanse mellom hensynet til et godt læringsmiljø og individets frihet, sier Nybø til NTB.
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Jan Bøhler reagerer sterkt på endringene.
– Jeg synes det er skuffende at de har lagt fram et så innsnevret forslag i forhold til det forbudet et bredt stortingsflertall har stilt seg bak. Når det er en så bred politisk enighet om et spørsmål, synes jeg det er rart at et lite parti som Venstre skal få en sånn påvirkning på Frp og Høyre i regjering, sier Bøhler til NTB.
Regjeringens nye forslag innebærer at det blir forbudt å bruke ansiktsdekkende plagg i undervisningssituasjoner, både for lærere og elever og studenter, men fritt fram å bruke det i pauser, under personalmøter og når man går rundt i ganger, i skolegården og ellers på utdanningsinstitusjonens område.
– Jeg synes dette skillet blir veldig kunstig og ikke i tråd med hensikten, som var å ha god kommunikasjon og en åpen og god kontakt både mellom lærer og elev og mellom elevene og studentene seg imellom. Den kontakten foregår jo i mange andre sammenhenger enn akkurat når man sitter ved pulten sin, påpeker Bøhler.
– Dette skaper bare et virvar. Når skal reglene gjelde, skal de for eksempel gjelde på et elevrådsmøte, sier Bøhler.
Han sier Ap ikke kommer til å støtte forslaget i Stortinget, men stemme for regjeringens opprinnelige forslag.
Forbudet vil gjelde gjennom hele utdanningsløpet fra barnehager til universitet og høgskoler, og for både elever, studenter og ansatte ved utdanningssteder i privat og offentlig sektor. Forbudet vil også gjelde skolefritidsordning, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedenes område, som for eksempel skoleturer.
Det er gjort et unntak for ansatte i barnehager, der forbudet vil gjelde i hele arbeidstiden, og for lærere som har inspeksjon i friminuttene.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) understreker at kommuner og fylkeskommuner har mulighet til å innføre enda strengere regler enn det som ligger i det nasjonale forbudet.
Fremskrittspartiet ønsket primært å gå enda lenger enn det opprinnelige forslaget og ønsket et generelt forbud mot ansiktsdekkende plagg i det offentlig rom og for alle offentlig ansatte, samt et forbud mot hijab i grunnskolen.
Siv Jensen er likevel fornøyd med det utvannede forslaget som til slutt ble lagt fram.
– Forslaget er rammet noe mer inn, men jeg er først og fremst veldig glad for at vi nå får dette på plass. For oss er dette prinsipielt viktig og noe vi er vært opptatt av i mange år. Vi er det første landet i Norden som innfører et nasjonalt forbud. Jeg mener vi nå skal glede oss over at vi tar disse grepene, så får vi se hva fremtiden bringer, sier Jensen til NTB.
Lovforslaget sendes nå til Stortinget. De nye reglene, hvis de får flertall, skal etter planen gjelde fra skolestart høsten 2018.
(©NTB)