I løpet av ett år har den europeiske oljeprisen krabbet oppover fra 50 til nærmere 70 dollar fatet, en prisøkning på nesten 40 prosent. Dette er en følge av bare en svært moderat global økonomisk vekst.
Da oljeprisen i 2013-2014 fortsatt sto i over 100 dollar fatet, lå dollaren rundt seks kroner. Det gir en pris på pluss/minus 600 kroner fatet. Med dagens dollarkurs på vel 7,7 kroner innebærer 70 dollar fatet en oljepris på 540 kroner. Det er en historisk sett høy pris. Så høy at det kan stilles spørsmål ved hvor mye mer verdensøkonomien tåler før pilene begynner å peke nedover igjen.
Etter krig og boikott har de to store oljeprodusentene Irak og Iran de siste åra økt utvinningen betraktelig. Nå begynner det så smått å flate ut. Det store tilskuddet til verdens oljeproduksjon har kommet fra amerikansk skiferolje. Amerikanerne er fortsatt optimister med tanke på videre vekst. Saudi-Arabia har trolig fortsatt en viss reservekapasitet.
Sammenlagt er dette en urovekkende liten oppside å stole på i en verden som nå er avhengig av å brenne over 95 millioner fat olje i døgnet, og hvor fallende oljeforbruk fortsatt vil være en sikker indikasjon på en økonomisk krise i utvikling.
Rystad Energy er et globalt anerkjent norsk oljekonsulentselskap. Rapporten de la fram i desember i fjor ble som vanlig ingen folkelesning, men faktaene den presenterer burde overdøve hurraropene fra gjeldsatte amerikanske skiferfelt.
Rystads konklusjon er at 2017 ble enda ett år med rekordlave nye oljefunn. Mindre enn sju milliarder fat ble funnet:
– Vi har ikke sett noe slikt siden 1940-tallet, og det erstatter bare 11 prosent av forbrukt olje og gass i løpet av året, sa senioranalytiker Sonia Mladá Passos. Til sammenlikning dekket funnene i 2012 halvparten av forbruket. Siste år med pluss var i 2006, stort sett takket være et stort gassfunn i Turkmenistan.
Også størrelsen på selve funnene krymper. I gjennomsnitt inneholdt nye offshorefelt som ble oppdaget i fjor 100 mill. fat oljeekvivalenter. I 2012 var de på 150 millioner. Utviklingen betyr at færre funn vil vise seg lønnsomme å utvinne.
De elendige resultatene skjer til tross for at letekostnadene har falt tre år på rad, med omtrent 60 prosent fra 2014 til 2017. Situasjonen vil utgjøre en alvorlig trussel mot oljeforsyningen om en ti års tid, ifølge Passos, og trenden må snues om vi skal unngå oljeunderskudd i framtida.
Verden drives i økende grad av gamle oljefelt.
(Innlegget er tidligere publisert på www.oljekrisa.no, og er gjengitt her med forfatterens tillatelse.)